Ballenyøyene, tre større og noen mindre øyer i Antarktis, mellom 66° og 68° s.br. og 162° og 165° ø.l. Øyene er temmelig utilgjengelige, av vulkansk opprinnelse og i stor grad dekket av isbreer. De ble oppdaget av den engelske selfanger John Balleny i 1839. Balleny Islands ligger innenfor det newzealandske kravområdet Ross Dependency, men forvaltes i dag under Antarktistraktaten. Øygruppens hovedøyer er Young, Buckle og Sturge.