Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Ballangen, kommune i Nordland fylke, i Ofoten, på sørsiden av Ofotfjorden, grenser til Narvik kommune i øst, til riksgrensen mot Sverige i sørøst og til Tysfjord kommune i sørvest. I fjorden i nord grenser Ballangen mot Lødingen, Tjeldsund og Evenes.

Ballangen ble egen kommune i 1925 etter utskillelse fra Evenes. Nåværende grenser er fra 1962 da Efjorden og breddene på begge sider, samt Barøya utenfor ble overført fra Lødingen kommune.

Natur

Områdene vest og sør for Efjorden består av grunnfjell, vesentlig granitt og granodioritt. Berggrunnen ellers i kommunen er sterkt preget av den kaledonske fjellkjedefolding (kaledonske orogenese). Her består berggrunnen av omdannede sedimentære bergarter som glimmerskifer og glimmergneis, men har også innslag av dypbergarter som gabbro, blant annet rundt Storvatnet i nordøst. Det er ellers forekomster av kalkspatmarmor og dolomittmarmor i Kjeldebotn og Ballangsmarka nordvest i kommunen. I den kaledonske fjellkjeden er det forekomster av nikkel, jernmalm, kobber og svovelkis; av disse er bare svovelkisforekomstene i Bjørkåsen (1916–64) og nikkelforekomstene (1988–2002) drevet utover noen få år. I dag er det betydelig bryting av dolomittmarmor.

Langs Ofotfjorden og ytre deler av Efjorden finnes lave kystpartier. Sør for Kjeldebotn ligger en dyp, flat dal med frodig bjørkeskog, kalt Kjeldemarka. Det viktigste området for bosetning og jordbruk er forsenkningen i landskapet mellom fjorden Ballangen og Efjorden lenger vest med blant annet Ballangsmarka. Ellers preges kommunen av et berglendt landskap med en del høye fjellpartier og flere breer. Størst av disse er Frostisen som med 25 km2 er nr. 12 blant landets breer etter areal. Nord i denne breen finner en kommunens høyeste fjell, en ikke navngitt topp på 1724 moh.

Grunnvatnet (79 moh.), som ligger sør for E 6, like øst for Efjorden, regnes som et av de viktigste hekkeområder for våtmarksfugl i fylket.

Bosetning

En vesentlig del av bosetningen i Ballangen finner en langs Ofotfjorden i tettbebyggelsen ved Kjeldebotn og dalen innenfor sentralt i kommunen, og fremfor alt i tettstedet Ballangen ved botnen av fjorden med samme navn i øst, og i dalen innenfor med med blant annet Bjørkåsen. I disse to områdene bor henholdsvis 13 og 71 prosent av kommunens innbyggere (2016), 32 prosent i tettstedet Ballangen alene, kommunens eneste tettsted. For øvrig bor ti prosent av kommunens innbyggere langs fjorden mellom Kjeldebotn og Ballangen og fire prosent langs Efjorden helt i vest. I fjell- og dalstrøkene i det indre, som utgjør rundt halvparten av kommunens areal, bor bare to prosent av befolkningen.

Folketallet i Ballangen har gått tilbake det meste av tiden etter den annen verdenskrig, særlig etter at Bjørkåsen Gruber ble nedlagt i 1964. I 2016 lå folketallet i kommunen 47 prosent lavere enn i 1946 (etter dagens kommunegrenser). I tiårsperioden 2006–16 sank det med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.

Næringsliv

Ballangen har fra gammelt av vært en utpreget jordbrukskommune, ikke minst på grunn av forekomsten av glimmerskifermorene i grunnen mange steder, og en relativt lun beliggenhet. Brukene er større enn gjennomsnittet for fylket, og driften er i stor grad basert på storfehold og melkeproduksjon. Sauehold er også viktig. Det dyrkes ikke korn i kommunen, men litt poteter. Gartneri på Sørslett like nord for kommunesenteret. Fiske betyr lite i kommunen. I alt utgjør primærnæringene ti prosent av Ballangens arbeidsplasser (2014).

Ballangen har rike bergverkstradisjoner. Bals kobberverk ved Børsvatnet var i drift noen år fra 1636 og er det første kjente eksempel på gruvedrift i Nordland. Det største gruveforetak har imidlertid vært Bjørkåsen Gruber A/S (svovelkis) ved nordenden av Børsvatnet. Dette var i drift fra 1917 til de drivverdige forekomster var tatt ut 1964. I Arnesfjellet nordøst i kommunen ble det 1989 satt i gang nikkel- og olivingruve (Nikkel og Olivin AS, nedlagt 2002); i samme område lå frem til 1970 Råna kvartsbrudd.

I 2014 var fire prosent av kommunens arbeidsplasser i industri og bergverk, 17 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien domineres av verkstedsindustri og bergverk, bransjer med henholdsvis 48 og 35 prosent av industriens sysselsetting. I førstnevnte merkes maskinreparasjon/-installasjon og i sistnevnte dolomittbruddet til Miljøkalk AS (Franzefoss Minerals). Sistnevnte ligger ved Hekkelstrand nord for kommunesenteret og produserer jordbrukskalk og diverse produkter for kjemisk industri. Ballangen har industrivekstanlegg.

I Ballangen er det bygd ut tre vannkraftverk: Bjørkåsen (se Børsvatnet) og Hjertevatn i Forsaelva og Arneselv ved fjorden Ballangen. De har en maskininstallasjon på til sammen 8,6 MW og en midlere årsproduksjon på 35,9 GWh.

Av Ballangens yrkesaktive har 41 prosent arbeid utenfor kommunen, 26 prosent i Narvik og fem prosent i de øvrige kommunene i Nordland (2014).

Samferdsel

E 6 går gjennom Ballangen med bro over Efjorden og gjennom kommunesenteret. Fra E 6 ved Sætran går Fv. 827 sørover langs vestsiden av Efjorden til Kjøpsvik. Fv. 819 forbinder kommunesenteret Ballangen med Kjeldebotn.

Det går hurtigbåtrute mellom Narvik og Svolvær som anløper Kjeldebotn; hurtigbåtforbindelse også med stamflyplassen på Evenes (Harstad/Narvik lufthavn), likeledes med Harstad. Både Kjeldebotn og kommunesenteret har gode havner og kaianlegg.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Ballangen utgjør et lensmannsdistrikt i Nordland politidistrikt og hører i rettslig sammenheng til Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ofoten regionråd sammen med EvenesNarvikTjeldsund og Tysfjord.

Ballangen kommune svarer til soknet Ballangen i Ofoten prosti, Sør-Hålogaland bispedømme Den norske kirke

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ballangen til Salten fogderi i Nordlands amt.

Historikk og kultur

Nær Forså ved Efjorden er det en helleristning av en stor fisk, ca. 2500 år gammel. I Saltvik ved E 6 i den nordlige delen av kommunen står en minnestein over vikinghøvdingen Lodve Lange, som bodde her, og som ifølge Snorre var en av de håndplukkede menn som fikk være med Olav Tryggvason om bord i Ormen Lange på Vendlandsferden.

Ballangen Museum, avdeling av Museum Nord, ligger på Bjørkåsen.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1980) har en opprett gull hammer mot en grønn bakgrunn. Hammeren symboliserer bergverksdriften og bunnfargen jordbruket i kommunen.

Navnet. Ballangen er egentlig et fjordnavn (av angr, 'fjord'). Førsteleddet er usikkert; muligens norrønt báli, 'jevn strandbakke'. Kanskje er opphavet til navnet Bagangr, en form som finnes ca. 1430. Førsteleddet kan inneholde en form av norrønt bágr, 'som hindrer', og i så fall betyr navnet 'den vanskelige fjorden'.

Anbefalt litteratur

Anbefalt lenke

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.