Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Ballangen (kommuneingress, våpen) (bilde)

Ballangen (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)

Ballangen, kommune i Nordland fylke, i Ofoten, på sørsiden av Ofotfjorden, grenser til Narvik kommune i øst, til riksgrensen mot Sverige i sørøst og til Tysfjord kommune i sørvest.

Ballangen ble egen kommune i 1925 etter utskillelse fra Evenes. Nåværende grenser fra 1962, da Efjordområdet og Barøya ble overført fra Lødingen kommune.

Natur

Langs Ofotfjorden og ytre deler av Efjorden finnes lave kystpartier. Sør for Kjeldebotn ligger en dyp, flat dal med frodig bjørkeskog, kalt Kjeldemarka. Det viktigste område for bosetning og jordbruk er forsenkningen i landskapet mellom Ballangen (fjorden, 9 km lang) og Efjorden (35 km lang). Ellers består landskapet av høye fjellpartier, fra 600 til over 1700 moh. I østlige deler av kommunen finnes flere store isbreer, med Frostisen som når 1721 moh. som den største.

Grunnvatnet like nord for Efjorden, nær E 6, regnes som et av de viktigste hekkeområder for våtmarksfugl i fylket.

Den sørvestlige del av kommunen består av grunnfjell, vesentlig granitt. Berggrunnen for øvrig preges av den kaledonske fjellkjedefolding, og består av sterkt omdannede sedimentære bergarter (glimmerskifer), men også noe dypbergarter (gabbro). Forekomster av nikkel, jernmalm, kobber og svovelkis i midtre deler av kommunen, foruten kalkstein (dolomitt) i den nordvestlige del.

Bosetning

Folketallet i kommunen har gått tilbake det meste av tiden etter den annen verdenskrig, særlig etter at Bjørkåsen Gruber ble nedlagt i 1964. Nå bor rundt 37 % av befolkningen i kommunens eneste tettsted Ballangen innerst i fjorden av samme navn. Tettstedet har vokst sammen med Bjørkåsen innenfor fjordbotnen. Resten av bosetningen er spredt, hovedsakelig i forsenkningen mellom Ballangen og Efjorden, på begge sider av fjorden Ballangen, samt fra Ballangens vestlige side utover langs Ofotfjorden, hvor man finner et relativt tettbygd område ved Kjeldebotn. Fjellområdet i kommunens sørøstlige del er ubebodd.

Næringsliv

Ballangen har fra gammelt av vært en utpreget jordbrukskommune, idet glimmerskifermorene og en relativt lun beliggenhet har gitt gode vilkår for jordbruk i deler av kommunen. Brukene er større enn gjennomsnittet for fylket, og driften er basert på storfehold og melkeproduksjon. Sauehold er også viktig. Korn blir ikke dyrket. Gartneri på Sørslett, like nord for kommunesenteret. Fiske har noe betydning som næringsvei i Efjordområdet.

Ballangen har rike bergverkstradisjoner. Bals kobberverk ved Børsvatnet var i drift noen år fra 1636 og er det første kjente eksempel på gruvedrift i Nordland. Det største gruveforetak har imidlertid vært Bjørkåsen Gruber A/S (svovelkis) ved nordenden av Børsvatnet. Dette var i drift fra 1917 til de drivverdige forekomster var brutt ut 1964. I Arnesfjellet i nordøst ble det 1989 satt i gang nikkel- og olivingruve (Nikkel og Olivin AS, nedlagt 2002); i samme område lå frem til 1970 Råna kvartsbrudd.

Ved Hekkelstrand nord for kommunesenteret har Franzefoss Bruk dolomittbrudd med produksjon av jordbrukskalk og diverse produkter for kjemisk industri. Videre finnes i kommunen bl.a. mekaniske verksteder og industri. Industrivekstanlegg.

Ballangen har to kraftverk, Bjørkåsen (3,8 MW) og Hjertevatn (2,5 MW) i Forsaelva.

Samferdsel

E6 går gjennom Ballangen med bro over Efjorden. Fra E6 går Rv. 827 sørover langs Efjorden og videre til Kjøpsvik. Rv. 819 forbinder kommunesenteret Ballangen og Kjeldebotn. Hurtigbåtruten mellom Narvik og Svolvær anløper Kjeldebotn; hurtigbåtforbindelse også med Evenes. Kjeldebotn og kommunesenteret har gode havner og kaianlegg.

Offentlige institusjoner

Videregående skoler finnes ikke i kommunen. Kombinert syke- og aldershjem, samt svømmehall i kommunesenteret.

Ballangen svarer til Ballangen sogn og prestegjeld, Ofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, Ballangen lensmannsdistrikt i Midtre Hålogaland politidistrikt og hører under Ofoten tingrett.

Historikk og kultur

Nær Forså ved Efjorden er det en helleristning av en stor fisk, ca. 2500 år gammel. I Saltvik ved E 6 i den nordlige delen av kommunen står en minnestein over vikinghøvdingen Lodve Lange, som bodde her, og som ifølge Snorre var en av de håndplukkede menn som fikk være med Olav Tryggvason om bord i Ormen Lange på Vendlandsferden. Bygde- og gruvemuseum i Ballangen.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1980) har en opprett gull hammer mot en grønn bakgrunn. Hammeren symboliserer bergverksdriften og bunnfargen jordbruket i kommunen.

Navnet Ballangen er egentlig et fjordnavn (angr, 'fjord'). Førsteleddet er usikkert; muligens norrønt báli, 'jevn strandbakke'. Kanskje er opphavet til navnet Bagangr, en form som finnes ca. 1440, og i så fall betyr navnet 'den vanskelige fjorden'.

Tettsted

Anbefalt litteratur

Anbefalt lenke

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 4 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Ballangen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.