Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Balestrand, kommune i Sogn og Fjordane fylke, på nordsiden av den midtre delen av Sognefjorden.

Balestrands nåværende grenser ble fastlagt i 1964 og 2000. Kvamsøy sogn ble i 1964 overført fra Vik kommune og Vangsnes sogn til Vik. Hellaområdet øst for Fjærlandsfjordens munning ble samtidig overført til Leikanger kommune. Fra 2000 er Fjærland sogn, rundt Fjærlandsfjorden, en nordgående arm av Sognefjorden, overført til Sogndal kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal kommuner har inngått intensjonsavtale om å slå seg sammen til Sogn kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Landskapet i Balestrand er vilt og vakkert med dypt nedskårne daler og fjorder mellom fjell. I nord  ligger Jostefonn som er kommunens største isbre og høyeste fjell på 1615 moh. Berggrunnen består av gneis som tilhører Gneisregionen.

Nesten all bosetning finnes langs fjordsidene der disse ikke er for bratte for bebyggelse. Bare i botnen av Vetlefjorden strekker bosetningen seg oppover i dalen. Hovedtyngden av befolkningen bor i de sentrale deler av kommunen. Kommunesenteret Balestrand er eneste tettsted; lokalt navn Holmen, med 809 innbyggere (2014). Det er et kjent turiststed siden siste halvdel av 1800-tallet. Her er flere hoteller og pensjonater; og mest kjent er Kviknes Hotel fra 1877 hvor Vilhelm 2 mottok budskapet om utbruddet av første verdenskrig i 1914.

Topografien i Balestrand medfører at bare rundt 10 % av arealet i kommunen er produktiv mark, og herav er vel 1 % dyrket jord. Jordbruket har hovedvekt på husdyrhold og fruktdyrking. Sammen med Vik er Balestrand den vestligste av de betydelige fruktbygdene i Sogn.

Balestrand er en relativt liten kraftkommune med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 222 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 95 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Mel kraftverk.

Industrien er meget beskjeden, men det finnes plastvare-, trevare- og møbelindustri. Turisttrafikken er en betydelig næring først og fremst i kommunesenteret Balestrand.

Fra kommunesenteret Balestrand går veier nordvestover til Sunnfjord over Gaularfjellet på Rv. 13, og langs Sognefjorden vestover til Høyanger på Rv. 55 gjennom den 7,5 km lange Høyangertunnelen.

Dragsvik nordøst for kommunesenteret har hyppige fergeforbindelser med Hella på rv.55 og Vangsnes på rv.13. Disse fergene forbinder Balestrand med Indre Sogn og områdene sør for Sognefjorden. Bilferge går om sommeren inn Fjærlandsfjorden fra Balestrand, Leikanger og Vangsnes.

Balestrand hører til Vest politidistrikt, Sogn tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sogn regionråd sammen med AurlandHøyangerLeikangerLusterLærdalSogndalVik ogÅrdal.

Balestrand kommune tilsvarer soknet Balestrand i Sogn prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Balestrand til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Balestrand kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 7 grunnkretser: Vetlefjord, Sværefjorden, Esefjorden, Balestrand, Thue, Kvamsøy og Nessane.

Balehaugane er to gravhauger fra 800 e.Kr. som ligger ved Balestrand. På den ene haugen er det en statue av sagnkongen Bele, som er reist 1913 av keiser Wilhelm 2.

Kvamsøy kirke fra 1200-tallet ligger på Kvamsøya i Sognefjorden. Her lå kong Sverre med sin hær før slaget ved Fimreite i 1184. Ved Målsnes sør for kommunesenteret er det avdekket rike funn fra vikingtiden.

Engelsk kirke fra 1897. Hovedbygningen til Norsk Reiselivsmuseum åpnet i april 2016. Balejazz er en festival som arrangeres årlig.

Våpenet (godkjent 1989) har et oppvoksende nedvendt sølv sverd mot en blå bakgrunn. Motivet er hentet fra statuen av kong Bele som står ved Balehaugane, og assosieres med kommunens oldtidsfunn.

Navnet Balestrand er brukt fra 1849 om prestegjeldet og om kommunen som ble opprettet dette året, av gårdsnavnet Bale, norrønt bali, 'jevn bakke ved stranden'. Etter sagnet stammer navnet fra kong Bele (Bale) som skulle være gravlagt her.

  • Balestrand, utg. av Balestrand kommune, 1985-, 2 b., isbn 82-992403-2-8, Finn boken

  • Fett, Per: Balestrand prestegjeld, 1954 (Førhistoriske minne i Sogn, 8), Finn boken

  • Laberg, Jon: Balestrand : bygd og ætter, 1934, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.