Baldur Óskarsson er en islandsk forfatter.
Han var journalist i avisen Tíminn i 1957–1964, og rektor ved Reykjavíks Kunstakademi i 1965–1973.
Óskarsson debuterte som forfatter i 1960 med novellesamlingen Hitabylgja (Hetebølge) og ga i 1963 ut romanen Dagblað (Avis). Han er imidlertid mest kjent for sitt lyriske forfatterskap, som ble innledet i 1966 med samlingen Svefneyjar (Søvnøyene). Både denne og den lange rekken av følgende diktsamlinger er preget av forfatterens innsikt i billedkunst. Formen er forsiktig modernistisk, med enkelte innslag av et djervere surrealistisk billedspråk.
Nærheten til billedkunst finner vi også i Óskarssons utstrakte og bevisste henvisninger til farger, for eksempel i samlingen Gestastofa (1973, Gjesterom), der rødfargen trer frem i et flertall av diktene. Et annet særkjenne er de sterke innslag av bibelske og mytiske tema, for eksempel i Tímaland (Tidsland), som er titteldikt i en samling utvalgte dikt som kom på islandsk og tysk i 2000 (illustrert av Bernd Koberling).
Óskarsson har også gitt ut essaysamlinger og fagbøker om billedkunst. Norske gjendiktninger ved Ivar Orgland finnes i Islandske dikt frå vårt hundreår (1975).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.