Balduin 1. var greve av Flandern og bysantinsk keiser fra 1204 til 1205. Han var den første latinske keiser i Bysants. Han ledet det fjerde korstogs største kontingent som dro ut i 1202, og som erobret Konstantinopel i 1204. Støttet av venezianske kjøpmenn ble Balduin innsatt som første keiser av det det latinske keiserdømme i Konstantinopel i mai 1204. Etter nederlaget ved Adrianopel i april 1205 mot bulgarerne ble Balduin fengslet og døde trolig i fengsel.
Balduin 1.
Faktaboks
Balduin 1.
Balduin I, Balduin 9 av Flandern, Balduin 6 av Hainault
også skrevet Baldvin eller Baldwin
- Født
- 1172, Valenciennes, Frankrike
- Død
- 1205
Balduin 1 og hans riddere. Fremstilling fra Maître de fauvel (1337).
Greve av Flandern
Balduins styringstid som greve av Fladern ble preget av den fransk-engelsk konflikten og av det fjerde korstoget. I 1195 ble Balduin vassal til den franske kongen Filip 2 august. Etter press fra sine flamske baroner skiftet han lojalitet til den engelske kongen, Rikard Løvehjerte.
Keiser av Bysants
Erobringen av Konstantinopel
Balduins tropper spilte en stor rolle i kampene mot Aleksios 3 og Aleksios 5 og følgelig erobringen av Konstantinopel i 1204. I kampen om byen hadde han samarbeidet med korstogets leder, Boniface av Montferrat og den venetianske dogen, Enrico Dandolo. Et råd med representanter fra korsfarere og venetianere ble satt etter erobringen, og dette rådet valgte Baldvin til keiser 9. mai 1204. Han ble deretter deretter kronet 16. mai.
Ifølge avtalen mellom korsfarere og venetianere skulle det erobrede bysantinske riket deles mellom dem. Keiseren ble sittende med en firedel av riket, men gjorde uheldige valg i utdelingen av resterende landområder. Boniface, som mente seg fortjent til Thessaloniki, sa seg misfornøyd med å ha blitt tildelt et distrikt i Anatolia. Han inntok og etablerte seg i Thessaloniki og endte samlet sett opp med større makt enn Balduin. Enrico Dandolo sikret seg også viktige områder for seg og Venezia, først og fremst langs kysten.
Politikk
Balduin styrte det latinske keiserdømme etter et føydalsystem der de mindre områdene skulle forholde seg lojale til keiseren. I praksis var riket nå splittet opp i flere selvstendige deler. I tillegg til å forarge Boniface hadde han også gjort seg svært upopulær i Thrakia, der det kom til et opprør. Opprørerne engasjerte den bulgarske tsaren Kalojan, som vant et slag ved Adrianopel og fikk tatt Baldvin til fange i 1205. Han ble fengslet og døde trolig i fengselet.
Hans bror, Henrik av Flandern, overtok som regent i hans fravær, og ble utropt til keiser da han ble bekreftet død.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Norwich, John Julius, Bysants’ historie, Pax forlag A/S, 1997.
- Kazhdan, Alexander (red.), Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991.
- Gregory, Timothy E., A history of Byzantium, Blackwell Publishing, 2010.
- Treadgold, Warren, A history of the Byzantine State and Society, Stanford University Press, 1997.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.