balansert målstyring

Balansert målstyring (BMS) er en strategisk styringsmodell for virksomhetsledere, som med utgangspunkt i virksomhetens strategi og visjon, fokuserer på fire perspektiver: innovasjon og læring; interne prosesser; kunder og finansene.

Et sentralt poeng i praktiseringen av BMS er at de fire perspektivene må operasjonaliseres i målbare styringsparametere (nøkkeltall) slik at bedriften vet hvordan den presterer på hver enkelt dimensjon (perspektiv). Ved å følge med på styringsparameterne får ledelsen tidligere informasjon som gir indikasjon på hvordan det går med selskapet. Det er understreket i BMS-litteratur at ledelsen ikke må falle for fristelsen og utvikle veldig mange styringsparametere. Tvert imot må de velge ut noen få styringsparametere som er nøye gjennomtenkt og som de skal følge aktivt med på.

Bakgrunnen for BMS er at ledere ikke vil kunne klare seg med det tradisjonelle finansielle perspektivet alene. Det vil både medføre at de får informasjon for sent og at de i liten eller ingen grad vil kunne vite hva som skapte utfordringer for bedriften. Problemet er når det går dårlig med bedriften, ved at kundene ikke er fornøyd med bedriftens produkter. Dette vil trolig medføre lavere etterspørsel og lavere salg eller etter hvert potensielt lavere priser. Lavere kvantum eller salgspris vil gå utover lønnsomheten til bedriften. Gjennom regnskapet vil ledelsen få vite at bedriften har utfordringer. Poenget er at de kan få informasjon om dette på et tidligere tidspunkt og derfor agere raskere. Det er mulig og selvsagt ønskelig. Dette er poenget med kundeperspektivet i BMS. Samtidig er ikke kundeperspektivet tilstrekkelig. Bedriften må hele tiden spørre seg hva de må fokusere på og lykkes med internt for at kundene skal få de produktene de ønsker. I tillegg er det viktig for ledelsen å ha et eksternt blikk som gjør dem i stand til å vite om de er konkurransedyktige og for å få inspirasjon til å innovere/endre bedriften.

BMS har fått veldig stor utbredelse i privat sektor og offentlig sektor. Aller mest i privat sektor, men også flere kommuner, inkludert flere norske kommuner, har tatt i bruk (ofte modifiserte varianter av) BMS.

Det er forsket mye på BMS. Selv om BMS har sine støttespillere, har det blitt reist kritikk tilknyttet logikken som ligger til grunn for BMS. Det er særlig kausaliteten eller mangel på det som har blitt kritisert. For eksempel, fornøyde kunder vil ikke automatisk medføre høyere lønnsomhet for bedriften, selv om kundefornøydhet har blitt ansett som en nødvendig betingelse for å få gode finansielle resultater for en bedrift. Eksempelvis vil høy kvalitet til lav pris gjøre kundene særdeles fornøyd, men vil være kostbart for bedriften og vil for få eller ingen bedrifter gi høy lønnsomhet.