Baibars, den fremste mamelukksultan av Syria og Egypt. Han var opprinnelig tyrker fra nordkysten av Svartehavet som i sin ungdom ble solgt som slave til Egypt. 1250 slo han Ludvig 9s korsfarerhær ved al-Mansura. 1260 ble han sultan. Baibars gjenreiste militæranleggene i Syria etter mongolenes ødeleggelser, forente Syria og Egypt til én stat, og gjorde slutt på ayyubidenes herredømme i Syria. 1265–71 kjempet han mot korsfarerne, og erobret bl.a. Haifa, Jaffa og Antiokia. Korsfarerne klarte aldri å gjenvinne de tapte områder, og Baibars' seire la grunnlaget for etterfølgernes endelige triumf i kampen mot de kristne. Baibars kjempet også mot mongoler og kristne armenere. Han gjorde diplomatiske fremstøt bl.a. overfor Det bysantinske rike, og oppnådde at egyptiske kjøpmenn fikk adgang til Svartehavet gjennom Bosporos. Under hans regjering ble mamelukksultanatet en sterkt sentralisert stat med en spesiell politisk struktur preget av hans tyrkiske bakgrunn, og en stor del av statsapparatet var styrt av folk med tyrkisk eller tsjerkessisk bakgrunn. Baibars bygde kanaler, forbedret havner og opprettet en hurtig postrute mellom Kairo og Damaskus. Han ble en mytisk skikkelse alt mens han levde. En stor folkelig litteratur om ham, Sirat Baibars, er fremdeles populær lesning i den arabiske verden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.