Bahamas
Parlamentsbygningen i Nassau.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Bahamas er siden 1973 en uavhengig, parlamentarisk-demokratisk enhetsstat innenfor Samveldet av nasjoner. Den britiske monarken er statsoverhode og representeres av en generalguvernør. Denne utnevnes etter forslag fra statsministeren og spiller ingen selvstendig politisk rolle.

Den øverste utøvende makt ligger hos regjeringen og statsministeren, som samtidig er ansvarlig overfor det folkevalgte forsamlingshuset, House of Assembly, som har 40 medlemmer. Forsamlingshuset velges for fem år, men regjeringen kan når som helst skrive ut nyvalg. Parlamentet omfatter også et politisk mindre viktig senat på 16 medlemmer, som utnevnes av generalguvernøren etter forslag fra statsministeren og opposisjonslederen.

Bahamas har et relativt stabilt demokrati dominert av to partier, Free National Movement (FNM) og Progressive Liberal Party (PLP). FNM er dominert av europeisk-ættede, mens PLP preges av borgere av afrikansk bakgrunn. Landet har den høyeste inntekten per innbygger i Karibia og en relativt velutviklet velferdsstat, og den økonomiske politikken er markedsorientert. Stabiliteten er truet av korrupsjon og den dominerende ikke-offisielle økonomien; Bahamas har vært og er et viktig transittland for narkotika og illegal immigrasjon fra Latin-Amerika til USA.

Administrativter Bahamas inndelt i 21 distrikter.

Rettsvesen

Domstolene er uavhengige og omfatter magistratretter, høyesterett, en appelldomstol og som siste instans, det britiske Privy Councils judisielle komité. Alle domstoler dømmer både i straffesaker og i sivile saker. Lovverket bygger på britisk common law.

Mål og vekt

Britiske mål- og vektenheter er i bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg