Baha Tahir var en egyptisk forfatter. Han tilhørte den såkalte «1960-tallets generasjon» som prøvde å finne nye grunnlag til arabisk litteratur etter nasserismens sammenbrudd mot slutten av 1960-tallet. Sammen med en rekke andre forfattere (blant andre Ṣunʿallāh Ibrāhīm) representerte han, ifølge litteraturkritikeren E. al-Kharrāṭ, en «external-oriented, things‑in‑themselves mode of writing» til en «ny sensibilitet» (ḥassāsiyya jadīda), der «undertrykkelse synes å være tilværelsens lov».
Flere av bøkene er oversatt til norsk. Tante Safiyya (Khālatī Ṣafiyya wa'l-dayr, 1991;norsk oversettelse, 2000) er en roman om religiøse konflikter mellom muslimer og koptere i Egypt.
Kjærlighet i eksil (al-Ḥubb fi 'l-manfā, 1995; norsk oversettelse, 2008) utspiller seg i Europa (Genève). Romanen handler om de arabiske intellektuelles maktesløshet overfor diktatoriske regimer og om massakeren i Sabra og Shatila under Israels invasjon av Beirut i 1982.
Tahir ble tildelt egyptisk Statspris for litteratur i 1998. I 2008 vant han International Prize for Arabic Fiction for romanen Der solen går ned (Originaltittel: Wāḥat al-ghurūb, 2007), som handler om kolonitiden i Egypt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.