Faktaboks

Uttale
bˈaden
Vinberg

Vingård ved Metzingen, Baden. Samlet areal for dyrking av vindruer er nesten 16 000 hektar. Druesorten Müller-Thurgau er mest utbredt og dyrkes på om lag en fjerdedel av arealet. Vindyrking i Baden står i en over 2000 år gammel tradisjon.

Lörrach am 20. april 1848
Lörrach, Baden, den 20. april 1848: Den såkalte marsrevolusjonen samlet mange tilhengere i Baden. Dette maleriet av Friedrich Kaiser viser inntoget av revolusjonssoldater under ledelse av Gustav Struve. Troppen var på vei for å støtte oppstanden ledet av Friedrich Hecker i slaget i Kandern, som fant sted samme dag.

Baden er et landskap i det sørvestlige Tyskland som tidligere var et fyrstedømme, men som i dag er en del av den tyske delstaten Baden-Württemberg.

Tidligere var Baden en egen stat i Tyskland, med et areal på 15 077 kvadratkilometer. Hovedstaden var Karlsruhe. I 1952 ble Baden og nabostaten Württemberg slått sammen til delstaten Baden-Württemberg.

Historie

Middelalder og tidlig moderne tid

Det nåværende Baden var under romersk herredømme på 100-tallet, men germanske stammer (alemannere, senere frankere) ble snart herrer i landet.

Fyrstedømmet Baden ble bygd opp omkring huset Zähringens slektsgods. Fra 1535 var det delt i et «øvre» markgrevskap (Baden-Baden) og et «nedre» (fra 1565 Baden-Durlach). Begge ble lutherske etter reformasjonen, men Baden-Baden vendte tilbake til katolisismen. Fra 1771 kom grevskapene på én hånd igjen under Karl Fredrik.

1800-tallet

Baden stilte seg på Napoleons side i krigen mot Østerrike i 1805. Et resultat av dette var at landområdet ble utvidet og staten fikk rang av storhertugdømme. Etterfølgeren Karl løste seg fra Frankrike i tide, og Baden kom heldig fra nyordningen etter Napoleons fall.

I 1818 fikk Baden en ganske liberal grunnlov, og ble i 1830-årene langt på vei et liberalt sentrum i Tyskland. Februarrevolusjonen (i Tyskland marsrevolusjonen) i 1848 fant sine mest energiske tilhengere i Baden, og republikanske reisninger under F. Hecker og G. von Struve lot seg ikke knekke før prøyssiske tropper grep inn i mai–juni 1849. Storhertug Fredrik 1 (1856–1907) ble også en ledende talsmann for liberale og nasjonale ideer.

Baden tok først parti for Østerrike i krigen mot Preussen i 1866 (tysk-østerrikske krig), men deltok siden i felttoget mot Frankrike i 1870–1871 (tysk-franske krig) og gikk inn i det tyske riket da dette ble samlet til ett rike i 1871. Under kulturkampen nådde brytningen mellom regjeringen og den katolske kirken et høydepunkt. Frie valg ble innført i 1904, og en blokk av frisinnete, nasjonalliberale og sosialdemokrater kom til makten.

1900-tallet

Som grenseland ble Baden sterkt skadet i første verdenskrig. Ved det tyske sammenbruddet i 1918 abdiserte storhertug Fredrik 2, og sosialdemokraten Geiss dannet koalisjonsregjering i den nye republikken Baden. Omveltningen gikk for seg i fred og orden. Sentrum og sosialistene ble de sterkeste partiene. Hanau-distriktet (Kehl-Bühl like overfor Strasbourg) var okkupert av Frankrike til 1930.

Adolf Hitlers ensretting (Gleichschaltung) ble gjennomført i Baden i mars 1933, og selvstyret falt bort.

Etter andre verdenskrig ble Baden delt av grensen mellom den amerikanske og den franske okkupasjonssonen. Etter en folkeavstemning i 1952 ble Baden og nabostaten Württemberg slått sammen til delstaten Baden-Württemberg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg