Faktaboks

Også kjent som

Badakhshan

Gorno-Badakhsjan, Gorno-Badakhshan

Uttale
badaksjˈan
Pjandzj
Fra Badakhsjan, Pjandzj-dalen på grensen mot Afghanistan.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Badakhsjan er en autonom region i fjellområdet Pamir i det østlige Tadsjikistan. Regionen grenser til Kirgisistan i nord, til Kina i øst og til en provins med samme navn i Afghanistan i sør. Med et areal på 63 700 kvadratkilometer utgjør regionen nesten halvparten av Tadsjikistans totalareal. Befolkningen på omkring 227 000 personer utgjør imidlertid under tre prosent av landets totale innbyggertall.

Regionshovedstaden Khorog har rundt 30 000 innbyggere og ligger på grensa mot Afghanistan, på om lag 2100 meters høyde over havet, der elvene Pjandzj og Gunt flyter sammen.

Geografi og befolkning

Badakhsjan domineres av fjellområdet Pamir, som har mange fjelltopper høyere enn 7000 meter over havet. Regionens og Tadsjikistans høyeste fjell, Ismail Samani-fjellet, rager 7495 meter over havet. I Sovjet-tida het fjellet Kommunistfjellet og var det høyeste fjellet i Sovjetunionen. Høyt i Pamir-fjellene ligger også isbreen Fedtsjenko, som med en utstrekning på rundt 75 kilometer fra nord til sør er verdens lengste isbre utenfor polarområdene.

Omkring 90 prosent av befolkningen i Badakhsjan er tadsjiker. Resten av innbyggerne tilhører ulike minoritetsgrupper, blant annet er rundt sju prosent av befolkningen kirgisere. De fleste innbyggerne tilhører ismaeli-retningen av islam. I tillegg til tadsjikisk snakkes en rekke lokale pamirspråk som shugnani, yazgulami og flere andre. Bosetningen er stort sett konsentrert i elvedalene i vest, mens Badakhsjans østlige del for det meste består av et høyfjellsplatå som er svært tynt befolket, hovedsakelig av kirgisiske nomader og lokale pamirske folk.

Næringsliv

Badakhsjan er Tadsjikistans fattigste region og har den høyeste arbeidledigheten i landet. Regionen har rike naturressurser, men er isolert og lite industrialisert. Økonomien domineres av jordbruk og gruvevirksomhet.

Med sine mange høye fjell og platåer har Badakhsjan begrenset med dyrkbar mark, lite regn og kort vekstsesong. Likevel er jordbruket viktigste inntektskilde for mange av regionens innbyggere, og det dyrkes blant annet hvete, grønnsaker og frukt som epler, pærer og aprikoser. I høyfjellet i Pamir er husdyrhold viktig, særlig jak, sauer og geiter, men det dyrkes også noe bygg, linser, raps, poteter og andre rotvekster. Jordbruket i Badakhsjan er lite mekanisert, avkastningen er relativt lav og markedsadgangen er mange steder svært begrenset på grunn av lite utbygd infrastruktur.

Regionen har store forekomster av gull, sølv, kull, salt, glimmer og edelstener som utvinnes i kommersiell gruvedrift. Sektoren preges imidlertid av miljøødeleggelser, korrupsjon og dårlige arbeidsforhold. Mange av elvene som renner fra fjellene utnyttes til produksjon av elektrisitet. Kina er en stor investor i regionens gruvedrift og infrastruktur.

Det dramatiske landskapet og den rike kulturen gjør at Badakhsjan har stort potensiale for turisme, men politisk uro og mangelfull infrastruktur har hindret utvikling av denne sektoren utover spredte småbedrifter.

Historie

Den tadsjikiske autonome regionen Badakhsjan er del av en større historisk region med samme navn. Både Russland, Kina og ulike khaner og emirer har gjennom århundrene gjort krav på regionen uten nødvendigvis å få kontroll over den.

I 1895 ble Badakhsjan delt langs Pjandzj-elva i henhold til en avtale mellom Storbritannia og Russland, som på den tida kjempet om kontrollen i Sentral-Asia. Den sørlige delen av regionen ble da en del av Afghanistan, hvor den i dag utgjør provinsen Badakhsjan, mens den nordlige delen tilfalt Russland, som på den tida kontrollerte det som i dag er Tadsjikistan.

Under russisk kontroll og som del av den senere tadsjikiske sovjetrepublikken fikk regionen navnet Gorno-Badakhsjan som betyr «det fjellrike Badakhsjan». For sovjetiske styresmakter var det viktig å gi lese- og skriveopplæring i russisk til alle innbyggerne, inkludert til fjellbøndene i isolerte områder i Badakhsjan, og det ble gjort store framskritt i å utrydde analfabetisme. På 1970-tallet ble imidlertid store grupper flyttet fra særlig de østlige delene av Badakhsjan og til lavereliggende områder i det sørvestlige Tadsjikistan, der de skulle integreres i den tadsjikiske befolkningen og bidra med arbeidskraft i jordbruket.

Under borgerkrigen i Tadsjikistan i 1992–1997 kjempet grupperinger i Bakakhsjan mot sentralregjeringen, og i den vestlige delen av regionen var det harde kamper. Borgerkrigen brakte store politiske og økonomiske problemer for regionen, og flere opprør og voldelige sammenstøt har funnet sted i Badakhsjan også etter borgerkrigens slutt.

Blant annet på grunn av fjellene og den spredte befolkningen har det alltid vært vanskelig for en sentralmakt å kontrollere Badakhsjan, inkludert for regjeringen i Dusjanbe i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg