Bacharuddin Jusuf Habibie

Habibie var utdannet i Tyskland hvor han i mange år var virksom som ingeniør og forsker med flyteknologi som spesialfelt. I 1974 vendte han hjem til Indonesia og var landets forsknings- og teknologiminister fra 1978 til 1998. I 1990 ble han den første formannen i den indonesiske foreningen for muslimske intellektuelle, en regimelojal organisasjon opprettet av president Suharto som en motvekt til fundamentalistiske strømninger innenfor islam. I 1998 ble Habibie valgt (av nasjonalforsamlinga) til visepresident under Suharto. Da Suharto gikk av etter hardt press i mai samme år, overtok Habibie som president.

Habibie var lojal mot Suhartos autoritære styre så lenge det varte, men ble selv en viktig overgangsfigur i den følgende demokratiseringsprosessen. Han innførte ytringsfrihet og full frihet til å danne politiske partier; under Suharto hadde bare tre partier vært tillatt. I 1999 ble Indonesias første frie parlamentsvalg siden 1955 gjennomført med deltakelse av 48 partier. Habibie innførte også en lov om regional autonomi som innebar en desentralisering av styringssystemet i landet, og han åpnet for en forsoning med den diskriminerte etnisk kinesiske minoriteten i landet. Under Habibie ble Indonesias økonomi stabilisert etter den asiatiske finanskrisen i 1997–1998.

• Indonesias samtidshistorie
• Indonesias politiske system
• Indonesias historie