Fra Babyn Jar, tidligere en ravine i den nordlige utkanten av Kyiv i Ukraina. Her henrettet tyskerne i 1941–1943 rundt 100 000 mennesker, muligens flere. De fleste var jøder fra Kyiv. Bildet skal være tatt av en tysk soldat noen dager etter den store massakren i 1941 og viser antakeligvis sovjetiske krigsfanger som er i ferd med å jevne ut sandtaket i kløfta der nærmere 34 000 jøder nettopp har blitt henrettet.
/Yad Vashem.

Babyn Jar er en tidligere kløftformasjon nordvest i Ukrainas hovedstad Kyiv. Under andre verdenskrig henrettet tyskerne rundt 100 000 mennesker her, muligens flere. Ofrene var først og fremst ukrainske jøder, men også krigsfanger, rom, motstandsfolk, kommunister, psykiatriske pasienter og andre.

Faktaboks

Uttale
bˈabyn jar
Også kjent som

russisk Babij Jar,

engelsk transkripsjon Babi Yar, Babyn Yar

Massemord

Dina Pronitsjeva, en av de få jødene som overlevde massakren i Babyn Jar, avgir forklaring om det hun opplevde under en krigsforbryterrettsak i Kyiv etter andre verdenskrig.

.
Lisens: Public domain
Et flyfoto av kløftformasjonen Babyn Jar tatt av det tyske flyvåpenet den 26. september 1943.
.
Lisens: Public domain

Da tyske tropper under andre verdenskrig inntok Kyiv 19. september 1941, hadde allerede store deler av hovedstadens rundt 220 000 jøder blitt evakuert østover. Rundt 50 000 var fortsatt igjen. 24. september ble en rekke bygninger i sentrum av Kyiv sprengt i luften av bomber som sovjetisk NKVD og Den røde armé hadde plassert ut like før de forlot byen. Mange av eksplosjonene gikk av i bygg som tyskerne hadde begynte å bruke på hovedavenyen Khresjtsjatyk. Rundt 200 tyskere skal ha blitt drept.

Tyskerne besluttet å legge hovedskylden for eksplosjonene på jødene, som de i sin propaganda forsøkte å fremstille som kjernen i det bolsjevikiske maktapparatet. 1600 jøder ble umiddelbart arrestert og drept, og det ble bestemt at hele den jødiske befolkningen i hovedstaden skulle utryddes ved skyting.

Søndag 28. september 1941 ble det hengt opp plakater over hele byen der det på ukrainsk, russisk og tysk stod skrevet at alle jøder måtte innfinne seg på hjørnet av Melnykov- og Dehtjarivskgaten nordvest i byen innen klokken 08.00 dagen etter. Alle måtte ta med seg identifikasjonspapirer, penger, verdisaker samt undertøy og varme klær. De som ikke innfant seg, ville bli skutt. Samtidig ble det satt ut rykter om at planen var å evakuere jødene, muligens til Palestina. Mange ble redde, men en stor del trodde at de bare skulle forflyttes.

Om morgenen 29. september dannet det seg lange køer av jøder bærende på vesker og kofferter på vei mot oppsamlingspunktet. Herfra ble folk bedt om å fortsette oppover Melnykovgaten som var bevoktet av tyske soldater og politifolk. Da mennesketoget nådde Pugatsjovgaten var det ingen vei tilbake. Puljevis ble folk sendt videre. Etter hvert som de måtte gi fra seg identifikasjonspapirer, yttertøy, penger og verdisaker forstod de fleste skrekkslagne hva som var i ferd med å skje. Lydene av skuddsalvene kom nærmere. Så snart de var framme ved Babyn Jar, en stor kløft med ti meter høye skrenter på begge sider, ble alle tvunget til å kle helt av seg og deretter legge seg oppå andre skutte og døende mennesker.

Alle ble henrettet ved skyting. I løpet av 29. og 30. september tok rundt hundre tyske skyttere fra Sonderkommando 4a sammen med Einsatzgruppe C og Polizei-Regiment Süd livet av 33 771 jøder, ifølge tyskerne selv. Barn under tre år ble ikke medregnet. De fleste av de drepte var mindreårige, kvinner og eldre. Mange jødiske menn hadde blitt innkalt til tjeneste i sovjethæren før tyskerne inntok Kyiv. Kun 29 mennesker skal ha lyktes å flykte.

Dette var den største enkeltstående massakrenjøder under andre verdenskrig, og det var første gang at nesten hele den jødiske befolkningen med overlegg ble utryddet fra en europeisk storby.

I dagene og ukene som fulgte ble jøder som ikke hadde møtt opp, fanget og brakt til Babyn Jar for å skytes. I midten av november 1941 rapporterte Jewish Telegraphic Agency i New York at de satt på informasjon om at nazistene hadde tatt livet av rundt 52 000 jøder etter innmarsjen i Kyiv.

Tilsammen antar man at minst 70 000 jøder ble henrettet i Babyn Jar under den tyske okkupasjonen av Kyiv mellom september 1941 og november 1943. Det eksakte tallet på drepte vil trolig aldri bli kjent. Jødene utgjorde det store flertallet, men det var også andre grupper av mennesker som ble drept.

Det antas at mellom 14 000 og 20 000 sivile Kyiv-boere ble anholdt på gata av det tyske ordenspolitiet for siden å bli henrettet i Babyn Jar. I tillegg ble nærmere 20 000 sovjetiske krigsfanger henrettet. Mange av disse ble holdt fanget og drept i fangeleirer andre steder i hovedstaden.

Minst 150 sigøynere eller romer skal ha blitt henrettet i Babyn Jar. 621 ukrainske motstandsfolk fra organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN) forsvant under den tyske okkupasjonen av Kyiv. Det er uklart om alle disse ble henrettet i Babyn Jar.

617 eller flere som var med i den kommunistiske undergrunnsbevegelsen ble enten skutt eller gasset i hjel i gassvogner; lastebiler der eksos fylte lasterommet og kvalte de innestengte ofrene. Minst 785 pasienter ved et psykiatrisk sykehus ble skutt eller gasset i hjel. Ukrainske karaitter skal også ha blitt tatt av dage i Babyn Jar.

Tyskerne brukte fanger fra konsentrasjonsleiren Syrets like ved til å forsøke å slette sporene av ugjerningene. Arbeidet ble trappet opp fra midten av august til slutten av september 1943 da det begynte å bli klart for tyskerne at krigen ikke gikk deres vei. Overvåket av tyske politifolk og militære ble 300 fanger tvunget til å hente ut og brenne likene som lå i kløfta. En kraftig røyk blandet med en intens likstank lå i ukesvis over hovedstaden. Benrester ble malt opp og asken spredd over et stort område.

Etter at Sovjetunionen i november 1943 igjen hadde inntatt Kyiv, konkluderte sovjetisk NKVD med at tyskerne hadde forsøkt å brenne rundt 100 000 lik, hvorav omkring 70 000 stammet fra jøder, 20 000 fra krigsfanger og 10 000 fra ikke-jødiske sivile.

Fortielsen

Babyn Jar – minnesmerke for de jødiske ofrene
.
Det sovjetiske minnesmerket som i 1976 ble reist til minne om sovjetborgere og tilfangetatte soldater og offiserer i sovjetarmeen som hadde blitt skutt av de tyske nazistene i Babyn Jar.
.
Lisens: CC BY SA 4.0
Ukrainsk frimerke utgitt i 2011 til minne om 70-årsdagen for markeringen av tragedien i Babyn Jar.
.
Lisens: Public domain

I april 1945 rapporterte den sovjetiske avisen Pravda at kommunistpartiet hadde bestemt at det skulle bygges både et minnesmerke og et museum i Babyn Jar. Men da Sovjetunionen de siste årene under Stalin var preget av antisemittisme og minnet om krigen skulle være rettet mot at det sovjetiske folk som helhet hadde vært ofre for nazismen, ble det uaktuelt å fokusere på jøder eller andre folkegrupper som hadde blitt gjenstand for massemord. Likeledes passet ikke de drepte motstandsfolkene som også hadde kjempet mot sovjetregimet, inn i den sovjetiske historiefremstillingen.

Akkurat som sovjetmyndighetene forsøkte å viske ut minnet av folkemordetjødene og forskjellene mellom ofrene for nazismen, bestemte de seg for å viske ut det fysiske landskapet i Babyn Jar ved å fylle kløftområdet med vann og slam fra et steinbrudd i nærheten. Fyllingsdammen brast etter et kraftig regnvær 13. mars 1961. En slamstrøm flommet over deler av nordvestre Kyiv, og ifølge offisielle tall omkom 145 mennesker. All informasjon om ulykken ble holdt hemmelig i Sovjetunionen. Historikere mener i dag at antallet omkomne kan ha vært rundt 1500.

Som reaksjon på fortielsen av tragedien og at det ikke hadde blitt reist et eneste minnesmerke i Babyn Jar, skrev den kjente russiske dikteren Jevgenij Jevtusjenko i 1961 et stort dikt kalt Babij Jar. Året etter satte den russiske komponisten Dmitrij Sjostakovitsj musikk til diktet i sin Symfoni nr. 13. Uroppføringen ble ikke omtalt i den sovjetiske pressen.

Etter slamstrømulykken ble kløfta fylt igjen med jord, og boligblokker, gater og en park ble bygd og anlagt over store deler av den gamle kløfta.

I 1966, da det hadde gått 25 år siden massakren, samlet en rekke ukrainske og russiske forfattere, filmskapere og dissidenter seg til en markering i Babyn Jar. Myndighetene hadde ikke gitt tillatelse til arrangementet, og det ble oppløst av politiet. KGB-agenter beslagla alt som hadde blitt filmet.

Ikke før i 1976 ble det reist et monument over alle sovjetborgere som hadde blitt drept i Babyn Jar. Minnesmerket hadde ingen fokus på jødenes lidelser.

Først da Ukraina ble et selvstendig land i 1991, ble det mulig å etablere minnesmerker for de ulike ofrene. Både jøder, rom, barn, motstandsfolk, den kvinnelige poeten Olena Teliha (1906–1942), østeuropeiske slavearbeidere, fanger i konsentrasjonsleiren like ved, ortodokse prester, spillere fra fotballaget Dynamo Kyiv samt slamstrømofrene har nå fått sine egne minnesmerker. Det er planer om å opprette et eget Holocaustsenter til minne om alle ofrene i Babyn Jar.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg