B-26 Marauder

B-26 Marauder ble utviklet av Glenn L. Martin Company, og uten å ha blitt fløyet som prototype ble B-26 Marauder bestilt av den amerikanske hærens flyvåpen i september 1939 og satt i serieproduksjon. Den første flygningen ble foretatt 25. november 1940, og de første flyene levert i februar 1941.

En rekke problemer i begynnelsen av flytypens karriere gav den et dårlig rykte, men etter utbedringer ble Marauder statistisk sett et av de tryggeste og mest effektive bombeflyene i den amerikanske hærens inventar. Til tross for dette ble den raskt faset ut av tjeneste etter krigen. I alt ble 5157 B-26 av alle varianter produsert frem til mars 1944.

B-26G Marauder (som var den siste produksjonsvarianten) var utstyrt med to Pratt & Whitney R-2800-43 Double Wasp stjernemotorer, hver med en ytelse på 2000 hestekrefter ved take-off. Flyet hadde et mannskap på syv. Flyets bevæpning bestod av elleve mitraljøser med en kaliber på 12,7 millimeter, og det kunne bære en bombelast på opptil 2359 kilogram (5200 pund).

• Vingespenn: 21,64 meter
• Lengde: 17,10 meter
• Maksimal startvekt: 17 327 kilogram
• Topphastighet: 455,5 kilometer i timen ved 5000 fot (1524 meter)
• Marsjfart: 347,5 kilometer i timen
• Rekkevidde: 1770 kilometer med en bombelast på 1814 kilogram (4000 pund)

• bombefly
• Glenn L. Martin Company