B-10

B-10 var et strømlinjeformet monoplan, bygget nesten helt i metall, og hadde ytelser tilsvarende eller bedre enn mange samtidige jagerfly. Det ble utviklet privat av Glenn L. Martin Company, og prototypen fløy første gang i juli 1932. Serieproduserte B-10 ble levert den amerikanske hærens flyvåpen fra juni 1934, og i alt ble fjorten YB-10 og 103 B-10B levert. I tillegg ble 25 fly med installasjon for en ekstra drivstofftank levert som B-12A.

Fra 1936 til 1939 ble i alt 189 B-10 produsert for eksport, hvorav 120 gikk til Nederland, som brukte flytypen i Nederlandsk Ostindia under andre verdenskrig.

B-10B var utstyrt med to Wright R-1820 nisylindrede stjernemotorer, hver med en ytelse på 775 hestekrefter. Flyet var utrustet med tre 7,62-millimeter mitraljøser, og kunne bære en bombelast opptil 1025 kg.

• Vingespenn: 21,49 meter
• Lengde: 13,64 meter
• Lastet startvekt: 7439 kg
• Toppfart: 343 kilometer i timen

• bombefly
• Martin Marietta Corporation
• fly

• National Museum of the US Air Force Factsheet: Martin B-10