Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Bø, kommune i midtre del av Telemark. Kommunen ligger omkring Bøelva mellom Seljordsvatnet og Norsjø, og grenser til Seljord i vest, Notodden i nord, Sauherad i øst og Nome i sør. Bø og Sauherad har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Berggrunnen tilhører det sørnorske grunnfjellsområdet med mye harde bergarter som granitt og kvartsitt. Landskapet kjennetegnes av den vide hoveddalen med Bøelva og skogkledde dalsider og fjell. Godt klima med høye sommertemperaturer gjør at skoggrensen her ligger nær 1000 moh. Høyeste fjelltopp er Jøronnatten på Lifjell, 1275 moh., på grensen til Notodden og Seljord kommuner. Bøelva, fra Seljordsvatnet og gjennom Bø, møter det egentlige Telemarksvassdraget i Norsjø ved Gvarv som ligger bare 15 moh. I dalen er det store sand- og grusmasser. Disse vises som store sletter eller moer i terrenget, f.eks. Eikjamoen og Folkestadmoen om lag 155 moh. like nord for Bø. For øvrig forekommer sand- og grusavsetninger i ulike trinn, avsatt etter som landisen smeltet ned og landet steg.

Folketallet i kommunen har hatt jevn økning på hele 1900-tallet, fra om lag 2670 innbyggere i 1900 til 5220 i 2003. Den sterkeste veksten hadde Bø kommune i 1970-årene. Administrasjonssenteret Bø, også kalt Bøbyen, har nær halvparten av befolkningen. Kommunens andre tettsted, Folkestad ligger ca. 4 km nord for Bø. For øvrig er bosetningen spredt og delvis knyttet til landbruket.

Store landskapsflater med skog og fjell omkring samt et stabilt klima gir et godt grunnlag for kornproduksjon, husdyrhold og fruktdyrking. Deler av industrien er direkte tilknyttet virksomheter i jord- og skogbruk. Vel 2/3 av jordbruksarealet nyttes til korndyrking, men det er også stor gressproduksjon til husdyrholdet. Bø har etter Nome og Skien fylkets største gjennomsnittlige bruksstørrelse, 116 daa jordbruksareal (1999) mot 100 daa i fylket som helhet. Bø har siden 1960-årene fått økende betydning som handels- og servicesentrum. Det er bygd flere forretnings- og kontorbygg som rommer en rekke typer av privat og offentlig tjenesteyting. Høgskolen i Telemarks avdeling i Bø gir ringvirkninger i næringslivet og lokalsamfunnet for øvrig, og de om lag 1600 studentene er med på å prege stedet. Telemarksforsking – Bø tilbyr konsulent-, forsknings-, og utviklingstjenester til det offentlige og private næringsliv. Norsk Informasjonsteknologi (NIT) driver datavirksomhet rettet mot hele landet. Det er turisttrafikk i Lifjellsområdet både sommer og vinter, og Bø har flere hoteller, et stort antall hytter og en rekke campingplasser.

Bø er et trafikknutepunkt, og stasjon på Sørlandsbanen med forbindelser videre til Vest-Telemark. Rv. 36 går gjennom kommunen med forbindelse sørover til Grenland og E 18, og videre vestover til Seljord og E 134. Fv. 359 går sørover fra Bø til Lunde og Ulefoss. Det er også veiforbindelse mot nord over fjellet til Notodden, men hovedveien, Rv. 36/Fv360, går over Gvarv.

Høgskolen i Sørøst-Norge har avdeling for økonomi-, miljø- og idrettsfag samt avdeling for kultur og humanistiske fag. Videregående skole og leirskole.

Bø hører til Sør-Øst politidistrikt, Aust-Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Telemarkrådet sammen med Nome og Sauherad.

Bø kommune tilsvarer soknet Bø i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bø til Nedre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.

For statistiske formål er Bø kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 20 grunnkretser:

  • Bø nordre: Øvre Bø, Forberg 1, Verpe, Vreim, Oterholt, Folkestad 1, Folkestad 2, Vatnar, Valen
  • Bø sentrum: Eikjabygda 1, Bø, Langkåshaugen 2, Sandvin/Røysum/Lia, Breisås 1, Breisås 2, Breisås/Borgja, Flatin, Langkåshaugen 1, Eikjabygda 2, Forberg 2

Bø Bygdemuseum–Oterholt har en rekke bygninger og dessuten felemakerverksted, folkedraktutstilling, landhandlermuseum m.m. Østerli bygdetun på Lifjell med utstilling og salg av lokal husflid og håndverk. Flere aktive spelemannslag. Gullbring kulturanlegg (1994) har svømme- og idrettshall, konsert- og teatersal, galleri og kino. Telemarkshallen med innendørs fotballbane åpnet 1995. Aktivt kulturliv med 70 musikk-, idretts- og ungdomsorganisasjoner. To årlige festivaler: Sommarlandsfestivalen for kor, korps og orkester og Telemarksfestivalen, internasjonal folkemusikkfestival. Telemark Sommarland, fritids- og badeanlegg. I kommunen ligger tre kirker: Bø gamle kirke, trolig fra 1100-tallet, og Bø nye kirke fra 1875, begge på Bøhaugen, og Jønnbu fjellkirke på Lifjell. I Bø utkommer Bø Blad.

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har tre feler i gull på rød bakgrunn. Henspiller på at spelemanns- og felemakertradisjonen står sterkt i kommunen.

Navnet Bø kommer av norrønt bø´r, 'gård' eller 'bosted'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

19. mai 2013 skrev Jon Halvor SVALBJØRG

Bø har bare ett hotell. Det er også merkelig at det ikke står noe om Bø Sommarland under næring. En av de største næringene er turisme, og Sommarland har i snitt ca. 130 000 besøkende i året

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.