Bærumsbunad (mann)

Frakken til bunaden kommer fra garden Tasserud i Lommedalen, og er nå på Norsk Folkemuseum. Til bunaden lages den i svart vadmel med fôr av brun bomullssateng. Trøya har nedbrettet krage og korte slag, og er dobbeltspent med seks knapper. I ryggen har den midtsøm, to buede sidesømmer samt bakovertrukne skuldersømmer. Frakken er rett avskåret i livet, og har påsydd skjøter som er like side rundt hele. Frakkeskjøtene er lett utskrådde. Bak har frakken splitt, og to dekorknapper markerer livlinja. Knappene kunne midt på 1800-tallet være i flere ulike materialer, og de knappene som lages i dag som ligner mest, er gjerne plastknapper.

Originalen til vesten er fra garden Øverland og befinner seg nå på Norsk Folkemuseum. Den er i et lyst gult ullstoff og har knapper trukket med vestestoffet. Til bunaden lages vesten i et mønstervevd gult ullstoff, med trukne knapper eller sølvknapper. Rygg og fôr er i lerret. Vesten er enkeltspent, har sjalskrage, to sidelommer og brystlomme. Den reguleres med spensel i ryggen. Som alternativ til den gule vesten lages den også i et småmønstret stoff i ull/silke med svart bunn og innvevd mønster i henholdsvis burgunder eller blått.

Rundt 1850 hadde langbuksene tatt overfor knebuksene i bynære strøk, og svart klede var det gjeveste materialet til bukser. Til bunaden er det kopiert ei slik klaffebukse i svart klede. Originalen kommer fra garden Øvre Ringi på Tanum, og er i privat eie. Den har svarte beinknapper. Til bunaden brukes svarte treknapper eller sølvknapper. Klaffen er brei og kneppes til ei linning foran. I tillegg er det også knapper til bukseselene på linninga.

Det er kopiert et par broderte bukseseler fra garden Tasserud. De er brodert i korssting med blomster- og rankemotiver på lys bunn. Slike broderte seler kom på moten rundt 1850, ble populære og holdt seg lenge, slik at mange av de bevarte selene omkring i landet er fra rundt 1900.

Ettersom en ikke fant ei skjorte fra den aktuelle tidsperioden i Bærum, har en kopiert ei skjorte som nå befinner seg på Norsk Folkemuseum. Den er fra Akershus, men en kjenner ikke nærmere lokalisering. Skjorta skal være fra omkring 1840.

Skjorta lages i hvitt lin, med taggekant på halskrage og håndlinninger. Den lukkes med knapp og knapphull i halsen samt mansjettknapper i sølv til håndlinningene. I tillegg er det lagd ei nål formet som en dobbelt halsknapp med heng, til dekor i skjortehalsen.

Tradisjonelt ble det brukt strikkede strømper som ble holdt oppe av strømpeband, sjøl om buksene var lange. Til dagens bunad brukes naturhvite eller svarte strømper.

Det er lansert en svart, breibremmet hatt som hodeplagg. Rundt skjortekragen knytes et silketørkle i ulike farger og mønstre.

Det er kopiert en sølvknapp fra garden Tasserud, og denne er lagd i to størrelser til bruk i bukse og vest. Mansjettknappene er utformet med utgangspunkt i samme knapp, og likedan nåla som skal illudere en dobbelt halsknapp. I tillegg bruker mange lommeur med sølvlenke og en sølvbeslått kniv.