Mannsbunaden fra Bærum ble rekonstruert av bunadskomiteen i Bærum Husflidsforening, og de hadde både et samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet og med Aagot Noss, daværende førstekonservator ved Norsk Folkemuseum. Bunaden er imidlertid ikke lagt fram for rådet for endelig uttalelse. Den ble presentert i 1989, og bygger på et kildemateriale hovedsakelig bestående av bevarte plagg. Alle plaggene er nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg, og representerer et tidsbilde fra ca. 1840–1870.
Faktaboks
Bærum har med sin nære tilknytning til hovedstaden alltid tatt til seg moteimpulsene raskt. En må gå ut fra at alle moteperioder ble tatt opp i draktskikken, og at det aldri har vært noen særegen, lokal folkedraktskikk. I slike områder anbefaler Bunad- og folkedraktrådet at en forsøker å gjenskape et tidsbilde i draktskikken slik den var, slik at bunaden viser hvordan folk i området gikk kledd på et gitt tidspunkt.
Dette har Bærum Husflidsforening gjort, og bunaden bærer preg av nyrokokko mote, som kom i bruk midt på 1800-tallet. I denne perioden besto korrekt aftenantrekk for borgerskapet av snippkjole, lange bukser og en mønstret vest. Men til litt mindre fint ble det brukt en frakk som var like sid rundt hele. Denne ble gjerne kalt bonjour, sjøl om moteplagget bonjour egentlig var det samme som sjakett. Denne frakketypen ble et svært populært plagg, og i den folkelige moten ble den festplagget framfor noe. Rundt 1850 inkluderte antrekket fortsatt en kulørt vest, men denne ble mot slutten av 1800-tallet avløst av en svart vest.
Bærum Husflidsforening fører også en guttebunad med svart knebukse og rutet vest i samme stoff som til kvinnebunaden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.