Bærefrekvenssystem, brukes i analoge telenett der det er behov for å overføre et antall separate kanaler i den samme kabelen eller over den samme radiolinjen. Prinsippet for slike systemer er at telefonkanalene flyttes til hver sitt frekvensbånd med amplitudemodulering ved forskjellige bærefrekvenser og derfor kan overføres samlet uten å forstyrre hverandre. Ved å benytte enkeltsidebåndoverføring vil det totale signalet da dekke et frekvensbånd som er summen av de enkelte telefonkanalene bånd, med tillegg av små skillebånd.

Standardsystem (Europa)

Brutto båndbredde for hver telefonkanal er 4 kHz, og den tidlig standardiserte primærgruppen inneholdt 12 kanaler i båndet 12-48 kHz. Dette passet bra for overføring på de mange luftlinjer langs stolperekker som opprinnelig fremførte telefonkanaler direkte i basisbåndet. Senere ble det standard å modulere 5 primærgrupper til en sekundærgruppe som kunne overføre 60 telefonkanaler i båndet 60-108 kHz. Ytterligere grupperinger kunne bygges til 120, 480, 960 eller 1920 kanaler. De minste grupperingene kunne overføres på parkabler av god kvalitet, mens de største krevde radiolinje eller koaksialkabel. Telesatellitter kunne også nyttes over store avstander.

I systemet ble således gruppene lagt i standardiserte frekvensbånd. Dette gjorde det lettvint å forene eller splitte gruppene etter behov når de skulle overføres på forskjellige delstrekninger, gjerne med ulike typer medier og eventuelt med avgreninger.

I det norske telenettet er bærefrekvenssystemene nå erstattet med digitale overføringssystemer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.