Ayodhya

Det hindunasjonalistiske partiet Bharatiya Janata Party (BJP) gjorde fra siste halvdel av 1980-tallet kravet om å bygge et tempel til guden Ram på hans fødested (Ramjanmabhoomi, «Ramas fødested») til en hovedsak i sine valgkamper for å styre India som et hinduistisk land. Dette var en vellykket strategi, og i valget i 1990 fikk det hindunasjonalistiske partiet BJP 58 representanter i Lok Sabha, som var opp fra to ved valget før. Denne mobiliseringen rundt Ram-templet på 1980-tallet la grunnlaget for hindunasjonalismens parlamentariske suksess de neste tiårene.

Ramjanmabhoomi-konflikten var en viktig mobiliseringsfaktor for hindunasjonalistene, og en årsak til vold mellom hindunasjonalister og muslimer.

Byen het tidligere Saketa og ble antakelig gitt navnet Ayodhya under Gupta-imperiet (320-550 evt.) da guptaene flyttet hovedstaden fra Pataliputra til Saketa, for å styrke herskernes makt og rikets stabilitet ved å koble imperiet til ideer om dharma og guddommelighet. Den mytiske byen Ayodhya er beskrevet i eposet Ramayana, hvor handlingene foregår for omtrent en million år siden. Denne mytiske byen Ayodhya, som var sentrum for handlingene i Ramayana, blir imidlertid av hinduer identifisert med den historiske byen Ayodhya.

Ayodhya har vært preget av konflikt rundt et helligsted i byen der det inntil 1992 sto en moské som både hinduer og muslimer har gjort krav på. Hinduer har hevdet at stedet er hellig fordi guden Rama ble født der. Rama er en avatara («nedstigning») av guden Vishnu.

Moskéen Babri Masjid skal ha blitt bygget i 1528/1529 under den første mogulkeiseren Babur (1483-1530). Babri Masjid ble bygget på ruiner av andre bygg, men det er umulig å si hva slags bygninger dette var, og om de allerede var i ruiner, eller om de ble revet for å gi plass til moskéen. Ayodhya var, allerede før Babri Masjid ble bygget, en pilegrimsby forbundet med guden Rama. Så tidlig som i 1853 ble det rapportert om opptøyer mellom muslimer og hinduer i Ayodhya om kontroll av området ved moskéen. Britiske kolonimyndigheter satte i 1859 opp et gjerde rundt området som respons på opptøyene. Det ble da adskilte områder for hinduer og muslimer der de kunne tilbe hver sin gud. I 1885 søkte en hindu om å få bygge et Rama-tempel ved siden av moskéen, men fikk ikke tillatelse. I 1949 plasserte noen en statue av Rama som barn (Ram Lalla) i moskéen. Den ble ikke fjernet; i 1961 ble det levert inn en anmeldelse, men ingenting skjedde.

I 1984 dannet hinduledere en komité hvis formål det var å gjenerobre Ramjanmabhoomi for hinduene. I 1986, under Kongresspartiets Rajiv Gandhi (av valgpolitiske grunner for å få støtte fra hinduer til Kongresspartiet etter den mislykkede Shah Bano-affæren), ble portene som britene hadde stengt, åpnet igjen, og hinduer fikk tillatelse til å tilbe Ram i det som hadde vært et forbudt område. Den BJP-tilknyttede organisasjonen Vishva Hindu Parishad (VHP) la i 1989 grunnsteinen for et Rama-tempel på området. Rathyatraer (vognprosesjon) gjennom India ble brukt for å oppegle og mobilisere til støtte for hindunasjonalistene. Vold fulgte i prosesjonens kjølvann, og i desember 1992 samlet tusenvis av hinduaktivister seg og rev ned Babri Masjid. l opptøyene som fulgte mange steder i India ble flere tusen drept, de fleste muslimer. I 2002 førte en brann i et tog på Godhra stasjon til at 58 hinduaktivister på vei tilbake fra Ayodhya døde. Dette ble fulgt av opptøyer i Gujarat, der Narendra Modi var delstatsminister og mer enn 2000 personer ble drept, også der de fleste muslimer.

Ayodhya-saken ble til slutt avgjort i rettssystemet. Indisk høyesterett bestemte i 2019 at det omstridte området tilhørte guden Ram og at et tempel til ham skulle bygges på den omstridte tomten. Regjeringen i Uttar Pradesh måtte forplikte seg til å gi tomt til ny moské, men den tomten den tildelte for dette, var 22 kilometer utenfor Ayodhya.

• hinduisme
• Indias historie