Axel Hägerström

Hägerström gikk systematisk til felts mot all metafysikk og mot den filosofiske idealismen. Det eneste som eksisterer er den sansbare erfaringsverden som er gitt i tid og rom. Kunnskapens objektivitet tilskrives erkjennelsesobjektenes natur og ikke det erkjennende subjekt. Denne erkjennelsesteoretiske objektivisme er paret med sterkt subjektivistiske synsmåter i etikken.

Hägerström er opphavsmann til den såkalte verdi-nihilistiske lære: moralske verdier kan ikke sies å eksistere i det hele tatt når virkeligheten defineres som den sansbare erfaringsverden som eksisterer i tid og rom. Moralske utsagn kan derfor ikke gi uttrykk for objektiv virkelighet, men bare for subjektive følelser. Han foregriper her de senere emotive teorier i etikken.

I sine senere år var Hägerström sterkt opptatt av rettsfilosofien. Med hans virkelighetssyn var det vanskelig å innrømme rettslige fenomener objektiv eksistens og gyldighet; den positive (faktisk eksisterende) rett er intet annet enn det i praksis håndhevede system av handlingsregler for statens politiske og rettslige organer.

Skrifter omfatter blant annet:

• Das Prinzip der Wissenschaft (1908)
• Om moraliska föreställningars sanning (1911)
• Till frågan om den objektiva rättens begrepp (1917)
• Socialfilosofiska uppsatser (1939)

• erkjennelsesteori
• uppsalaskolen
• praktisk filosofi
• rettsfilosofi