Avtalen om det åpne luftrom er en traktat som forplikter partene til gjensidig å åpne sine luftrom for et antall årlige observasjonsflyvninger med spesialutstyrte overvåkingsfly, som gjør det mulig med inspeksjon fra luften av landenes militære aktiviteter og anlegg. Avtalens formål er å bidra til å øke gjensidig forståelse og tillit mellom partene. 32 land er tilsluttet avtalen (2022).

Faktaboks

Også kjent som

norsk Traktat om åpne luftrom

engelsk Open Skies Treaty (OS)

Avtalen ble åpnet for undertegning 24. mars 1992 og trådte i kraft 1. januar 2002. Norge undertegnet avtalen 24. mars 1992 og ratifiserte den 14. juli 1993. Canada og Ungarn er depositarmakter.

Avtalens bestemmelser

Ifølge avtalen skal hele territoriet av alle partene i avtalen være tilgjengelig for et spesifisert antall årlige ovservasjonsflyvninger med spesialutstyrte overvåkingsfly. Flyene kan ha kameraer og andre typer sensorer. En konsultativ kommisjon, hvor alle avtaleparter er representert, har regelmessige møter innenfor rammen av Organisasjonen for sikkerhet for samarbeid i Europa (OSSE) i Wien. Kommisjonen har følgende fire funksjoner: a) vurdere spørsmål om overholdelse av traktatens bestemmelser, b) søke å løse tvetydigheter og uenigheter som kommer opp i forbindelse med gjennomføringen av avtalen, c) vurdere og ta stilling til eventuelle søknader om tiltredelse til avtalen og d) vurdere kvoter for de årlige overvåkningsflyvningene over land som er tilsluttet avtalen.

Historisk bakgrunn

Under et møte i Genève med Sovjetunionens statsminister Nikolaj A. Bulganin i 1955 tok USAs president Dwight D. Eisenhower til orde for en traktat om Open Skies. Forslaget ble avvist Sovjetunionen. USAs president George H. W. Bush fulgte opp dette initiativet i 1989. Dette førte til forhandlinger mellom de daværende medlemmer av NATO og Warszawapakten om Treaty on Open Skies, som ble undertegnet i Helsingfors 24. mars 1992.

Da avtalen trådte i kraft 1. januar 2002 hadde den 26 parter. Fram til slutten av 2004 sluttet ytterligere åtte land seg til avtalen, herunder Finland og Sverige. Per 31. desember 2004 hadde traktaten med dette 34 parter. Kirgisistan undertegnet avtalen 15. desember 1992, men har ikke ratifisert den.

22. mai 2020 kunngjorde Trump-administrasjonen at USA trekker seg fra avtalen med virkning fra 22. november 2020. Begrunnelsen var at Russland ikke godtok overflyvninger over eksklaven Kaliningrad og nær landets grense til Georgia. 17. juni 2021 trakk Russland seg fra avtalen med virkning fra 18. desember 2021.

Vurdering av avtalen

Etter avslutningen av den kalde krigen bidro avtalen i mange år til å hindre misforståelser og begrense opptrapping av spenninger. Traktatens betydning er vesentlig redusert etter at USA og Russland ikke lenger er parter i avtalen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg