Aust-Agders geologi og landformer

Berggrunnen i fylket består i sin helhet av grunnfjell. Dette utgjør et lavt, men likevel relativt kupert skoglandskap ved kysten, et landskap som hever seg gradvis og rundt 100 km fra kysten går over i høyfjell over 1000 moh. Berggrunnen er dekket av forholdsvis sparsomme løsmasser, stort sett begrenset til sprekker og smådaler. Dette er bakgrunnen for at en relativt begrenset andel av arealet i fylket er dyrket jord, 2015 bare 1,4 prosent av fylkets areal.

Geologisk finner man et skille i landskapet 20–30 km fra kysten, i den markerte forkastningslinjen, den såkalte sørlandske breksjen, som løper parallelt med kysten. Utenfor denne består grunnfjellet av en utløper av den kompliserte bergartsenheten som kalles bamblekomplekset, der gneiser og granitter er fremtredende, vekslende med områder med gabbro, glimmerskifer og tallrike mindre forekomster av feltspat, kvarts og kvartsitt, foruten jernholdige malmer.

I dette kystbeltet er topografien uoversiktlig, med tallrike heier, vann og myrer. De høyeste åsene ligger jevnt over på 200–300 moh. lengst sørvest og nortdøst, opptil 400-500 m ved sjøen Nelaug sentralt i fylket. Den marine grensen ligger på ca. 100 moh. øst i fylket og faller jevnt til ca. 40 m lengst i sørvest. De skiftende geologiske og topografiske forholdene gir seg uttrykk i sterkt blandede skogtyper med innslag av praktisk talt alle de treslag som finnes i Norge. Det er likevel barskogen som dominerer. Ved kysten er det varmekjær løvskog med sterkt innslag av eik. Kysten er preget av små, krokete fjorder, viker og trange sund, og en vrimmel av øyer og skjær.

Nordvest for den sørlandske breksjen ligger et mer ensartet grunnfjellsstrøk bestående av gneis og granitt og med en strøkretning som har gitt dalfører med retning fra nord-sør til nordvest-sørøst. Lengst i vest går Setesdal med Otra som renner sørover inn i Vest-Agder og har munning i Kristiansand. Lenger øst løper Tovdalen med Tovdalselva som renner inn i Vest-Agder før den munner ut i Topdalsfjorden like øst for Kristiansand. I øst løper Arendalsvassdraget fra Telemark, som etter sammenløpet mellom Nisserelva og Fyreselva danner Nidelva som munner ut ved Arendal. Viktigste tilløp er Gjøv. Øst for Arendal er dalførene mindre markerte og vassdragene betydelig kortere. Aust-Agders dalfører er ofte forholdsvis trange og dypt nedskårne. Dette skaper flere steder hindre for samferdselen.

Setesdalsheiene og Austheiene utgjør fjelltraktene i den nordlige delen av fylket. Disse når over skoggrensen som her ligger på ca. 900 moh., barskoggrensen 100 m lavere. De høyeste toppene i heiene når opp mot 1500 moh. (Sæbyggjenuten på grensen mellom Bykle og Tokke kommune. Telemark; 1507 moh.). Vegetasjonen i de høyereliggende strøkene er vanligvis mer sparsom enn i tilsvarende områder på Østlandet; furu er dominerende tresort. I de lavereliggende strøkene, særlig i de østre dalførene, er det betydelig innslag av gran.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.