Aurelian, Lucius Domitius Aurelianus var romersk keiser i perioden 270–275. Han kom fra en beskjeden bakgrunn i den østlige delen av Romerriket, men gikk gradene i hæren og nådde høyt som offiser under keiser Gallienus. Han bidro imidlertid til felle denne og ble etter det sjef for kavaleriet under den nye keiseren, Claudius II. Da Claudius II døde, var Aurelian, takket være sin popularitet i hæren, en markant kandidat som hans etterfølger. Selv om han nølte og keisertronen tilfalt Quintillus, ble han etter kort tid utropt til keiser av troppene i Sirmium og tok lett makten over riket (september 270).

Aurelian organiserte effektivt forsvar mot alemannere, gotere og markomannere, sikret rikets enhet i øst ved erobringen av Palmyra (se Zenobia). Han ble drept før et påtenkt tokt mot perserne. Aurelian prøvde også administrativt, økonomisk og ideologisk (ved dyrkelsen av Sol invictus, den uovervinnelige sol) å stramme opp riket. Mest kjent er han kanskje for sitt arbeid med å sikre byen Roma en skikkelig bymur – noe byen ikke hadde hatt behov for på mange hundre år. Deler av denne muren står fremdeles i flere områder av Roma.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.