Auguste Beernaert

Auguste Beernaert var en belgisk politiker og advokat som mottok Nobels fredspris i 1909. Han var en stor taler og politisk taktiker, og var sterkt interessert i fredssaka.

Beernaert hørte til Det katolske partiet (Parti catholique, Katholieke Partij). Han var medlem av de belgiske regjeringene fra og med 1873, og i perioden fra 1884 til 1894 var han førsteminister. Dette var under regjeringstiden til kong Leopold 2., og etter at Beernaert tok avskjed som førsteminister, kritiserte han kong Leopold for den brutale politikken han førte i Fristaten Kongo. I perioden 1895 til 1900 var han president i deputertkammeret, og han var representant i parlamentet livet ut.

Beernaert representerte Belgia i fredskonferansene i Haag (Haagkonferansene) i 1899 og 1907, der han ledet kommisjonen som håndterte lov og rett rundt landkrig. Det var arbeidet i Haagkonferansene som førte til at han mottok Nobels fredspris i 1909, sammen med den franske politikeren Paul Henri d’Estournelles de Constant, som også hadde vært aktiv i konferansene.