August Bebel

Fri. fri

August Bebel, tysk sosialdemokrat, opprinnelig tredreier. Ble tidlig foreldreløs og vokste opp i fattigdom, slo seg ned i Leipzig. Valgt inn i i den nordtyske riksdag 1867. Sammen med Wilhelm Liebknecht stiftet han 1869 det sosialdemokratiske arbeiderparti, som støttet Marx' Internasjonale i London, så langt tysk lov tillot det. Fra 1870 medlem av den tyske riksdag. Da krigen mot Frankrike brøt ut, unnlot Bebel å stemme for krigsbevilgningene. Hans agitasjon mot krigen og senere mot militarismen og keiserdømmet førte ham flere ganger i fengsel, til sammen bortimot fem år. Under sosialistloven (1878–90), da partiets presse var kneblet og offentlig agitasjon forbudt, var Bebel sitt partis fremste talsmann i riksdagen og bidrog vesentlig til partiets fremgang. Da agitasjons- og handlefriheten til en viss grad var gjenvunnet 1890, var Bebel ubestridt partiets første mann. Han holdt fast ved den rene marxisme og kjempet både mot Bernsteins og Vollmars revisjonisme og mot den radikale antimilitarisme.

Bebel hadde en klar og lettfattelig fremstillingsevne både muntlig og skriftlig; hans bok Kvinnen og sosialismen (norsk overs. 1912) er en av de mest leste i sosialistisk litteratur. Selvbiografi: Aus meinem Leben (3 bd., 1910–14).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.