Audiokoding, metodikk for å omforme et analogt audiosignal til et digitalt signal som kan lagres på digitale lagringsmedier eller overføres over moderne telenett som ISDN, GSM/UMTS eller Internett (IP-nett). I motsetning til talekoding som er spesielt tilpasset egenskapene og det begrensede frekvensområdet for tale, kan en audiokodek kode all lyd (for eksempel musikk) innenfor det hørbare området.

Det digitale signalet genereres ved hjelp av en analog-digital-omformer til sekvenser av binære siffer (0 og 1). Deretter kodes signalet slik at antall bit pr sample som brukes til å beskrive det analoge signalet blir redusert. Ved avspilling dekodes det digitale signalet. Deretter omformes det til analog form ved hjelp av en digital-analog-omformer.

Det analoge signalet deles opp i flere frekvensbånd som kodes hver for seg. Kodingen tar hensyn til psykoakustiske prinsipper hvor vanskelig hørbare komponenter undertrykkes.

Mange standarder for audiokoding er utarbeidd av en gruppe som er kalt MPEG. Mest kjent er MP3, som er spesifisert i MPEG-1 (ISO/IEC Publikasjon 11172 ). Senere er det utviklet en ny gruppe kodere, kalt AAC (Advanced Audio Coding). De første versjonene ble spesifisert i MPEG-2 (ISO/IEC Publikasjon 13818). Senere er ny funksjonalitet lagt til i MPEG-4 (ISO/IEC Publikasjon 14496).

Flere profiler er standardisert:

  • LC-AAC (Low Complexity AAC).

  • Main AAC.

  • AAC-SSR (Scalable Sampling Rate AAC).

  • HE-AAC/HE-AAC v2 (High Efficiency AAC).

  • AAC-LD (AAC Low Delay).

HE-AAC v2 bygger på LC-AAC. Den er også kalt AAC+ v2 eller aacPlus v2.

AAC støtter 12 ulike samplingsfrekvenser fra 8 kHz opp til 96 kHz. Opp til 48 lydkanaler kan kodes. Lydkvalitet for AAC-koding er bedre enn lydkvaliteten for MP3-koding ved tilsvarende bitrate.

HE-AAC v2 er spesifisert av 3GPP for bruk i mobile systemer. 3GPP har også standardisert en annen kodek for overføring av audiosignaler i mobile systemer, AMR-WB+ som bl.a. brukes i UMTS-talekodere. Denne er ikke kompatibel med AMR-WB kodeken. Lydkvaliteten for denne kodeken er likeverdig med lydkvaliteten for aacPlus v2 ved bitrater som er brukt i mobile systemer.

Den finnes også noen proprietære kodingssystemer. Microsoft markedsfører Windows Media Audio (WMA). Vorbis er et annet system utviklet av en organisasjon kalt Xiph. Den er lisensfri.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

7. august 2012 skrev Sverre K. Myren

Noen skrivefeil og tegnfeil. Vurder også å ta med kortformen WMA som er godt kjent. Samt at AMR-kodekene er brukt i UMTS-talekodere (som folk vi kjenne igjen).



En prinsippiell sak: Jeg har aldri helt greid å holde styr på forskjellen mellom koding og komprimering. Fra min lange tid i Telenor er jeg vant til å betrakte "koding" som linjekoding for å redusere baudraten (f.eks. 2B1Q og 4B3T fra ISDN) eller å gjøre signalet mer feiltolerant (f.eks. 8B/10B). Da vil det du beskriver her være komprimering i min forståelse.



Fint om du kan si noe fornuftig om akkurat dette.

8. august 2012 skrev Trond Ulseth

Hei,



Takk for innspill. Det er en god ide å ta med WMA.

AMR-koderne brukt i UMTS er talekodere, det vil si at de er optimalisert for tale og vil ikke gi god kvalitet for musikk og lignende signal. 3GPP har også standardisert en audio-kodek, AMR-WB+. Den er omtalt i artikkelen, mens de andre AMR-koderne er omtalt i en artikkel om talekoding (se http://snl.no/talekoding).

Terminologien er vel litt avhengig av hvilket miljø man har som bakgrunn. På engelsk brukes speech coding/audio coding. Er enig i at dette er teknologi for å komprimere et signal, skal prøve å justere litt uten å ta bort begrepet audiokoding. Det kan kanskje være en ide å skrive en liten atrikkel om linjekoding?

8. august 2012 skrev Sverre K. Myren

Takk for svar. Da har jeg lært hva AMR-WB+, burde jo ha tenkt på at WB betyr WideBand...

Helt enig om at en artikkel om linjekoding kunne vært en idé. Tar du utfordringen?

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.