Attila József, ungarsk lyriker, en av forgrunnsskikkelsene i 1900-tallets ungarske diktning; han sammenlignes ofte med sosialistiske diktere som B. Brecht, P. Eluard og V. V. Majakovskij. Hans interesse spente fra surrealisme og ekspresjonisme til folkediktning, fra marxisme til Freud, og han klarte å skape en egenartet syntese av disse påvirkningene. En tid var han medlem av det illegale kommunistiske parti og engasjerte seg aktivt i arbeiderbevegelsen, også som dikter.

József debuterte med samlingen Skjønnhetens tigger (1922), som ble fulgt av ytterligere 6 samlinger; størst oppsikt vakte Fell kapitalen, ikke gråt (1931), som etter noen dager ble beslaglagt, og hans siste samling, Det gjør veldig vondt (1936). Ikke bare landets høyreorienterte regime, men også hans egne partifeller, gjennomsyret av stalinistiske oppfatninger om litteraturen, så med mistro på hans lyrikk; i 1934 ble han ekskludert fra kommunistpartiet. Han er representert på norsk i antologien Moderne ungarsk lyrikk (1975), og i 1980 kom et representativt utvalg av hans dikt i norsk gjendiktning under tittelen Med rent hjerte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.