Atiq Rahimi, fransk-afghansk forfatter og filmskaper. Som motstander av den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan flyktet han til Pakistan i 1984 og deretter til Frankrike, der han fikk politisk asyl. Han frasa seg også stipendiet til det kjente filminstituttet i Moskva, men tok doktorgraden i filmvitenskap ved Sorbonne-universitetet i Paris. Senere har han både laget dokumentarfilmer og helaftens spillefilmer.

Som forfatter har han fått impulser fra den franske nyromanen og særlig fra Marguerite Duras. Men han er også sterkt preget av afghansk kultur og ikke minst av tradisjonen fra sufismen, en retning innenfor islam der både mystikk og interessen for andre religioner er fremtredende.

Sine tre første romaner skrev han opprinnelig på dari, den formen av persisk som brukes i Afghanistan, og han oversatte dem senere til fransk. Debutboken Aske og jord fra 2000 (originaltittel: Terre et cendres. Norsk oversettelse i 2001), ligger også til grunn for hans prisbelønte spillefilm fra 2004 med samme tittel. Deretter fulgte romanene Les Mille maisons du rêve et de la terreur (2002) og Le Retour imaginaire (2005).

Atiq Rahimis store gjennombrudd skjedde i 2008, da han vant Goncourt-prisen for Tålmodighetens stein (originaltittel: Syngue Sabour. Pierre de patience. Norsk oversettelse i 2009), hans første bok som opprinnelig er skrevet på fransk. Den har form av en lang monolog av en ung afghansk kvinne som våker over sin ektemann, en såret motstandskjemper som ligger i koma. Her bekjenner hun sin kjærlighet, men skildrer også all den frykt og lidelse mannen har fremkalt hos henne. Derfor er boken ikke minst blitt sett på som en dokumentasjon av hvordan krig leder til undertrykkelse av kvinner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.