Asteroxylon. Rekonstruksjonstegning av Asteroxylon mackiei.

KF-bok. begrenset

Asteroxylon, slekt av utdødde karsporeplanter som regnes å være de første representanter for kråkefotplantene (Lycopsidene). De levde i underdevon (for omkring 400 millioner år siden).

Planten hadde stengel på opptil ca. 40 cm, med en diameter på rundt 12 mm, og et 20 cm lang, rotaktig rhizom under bakken. Stengelen var dekket av små, 5 mm lange bladlignende utvekster kalt "enatier" som vokser i en spiral. Disse er ikke ekte blader fordi de mangler nerver, men har mengder av stomata (åpninger i kutikula for å slippe gjennom gass), og har derfor fungert omtrent som blader i mer moderne planter. Stengelen har også store mengder stomata på sin kutikula.

Planten var blant de største landplantene vi kjenner fra denne tiden. Det at den utvidet sitt klorofyllareal ved å utvikle enatier og store mengder stomata, gjorde den i stand til å få et mer effektivt stoffskifte. De aktivt voksende "røttene" bidro til at den også tålte mer tørke enn andre samtidige planter, de såkalte psilofyttene.

Asteroxylon utgjør en stor del av fossilene i den såkalte Rhynie Chert, som er en kjent forekomst av planter usedvanlig godt oppbevart i en silikaimpregnert "myr"-vegetasjon. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.