Asteroxylon er en slekt av utdødde karsporeplanter som regnes å være de første representanter for kråkefotplantene (Lycopsidene). De levde i underdevon (for omkring 400 millioner år siden).
Faktaboks
- Uttale
- asterˈoxylon
Asteroxylon
Asteroxylon. Rekonstruksjonstegning av Asteroxylon mackiei.
KF-bok.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Beskrivelse
Planten hadde stengel på opptil 40 centimeter med en diameter på rundt 12 millimeter. Under bakken hadde den et 20 centimeter langt, rotaktig rhizom. Stengelen var dekket av små (cirka 5 millimeter lane) bladlignende utvekster kalt «enatier» som vokser i en spiral. Disse er ikke ekte blader fordi de mangler nerver, men de har mengder av stomata (åpninger i kutikula for å slippe gjennom gass), og har derfor fungert omtrent som blader i mer moderne planter. Stengelen har også store mengder stomata på sin kutikula.
Planten var blant de største landplantene vi kjenner fra denne tiden. Det at den utvidet sitt klorofyllareal ved å utvikle enatier og store mengder stomata, gjorde den i stand til å få et mer effektivt stoffskifte. De aktivt voksende «røttene» bidro til at den også tålte mer tørke enn andre samtidige planter, de såkalte psilofyttene.
Asteroxylon utgjør en stor del av fossilene i den såkalte Rhynie Chert, som er en kjent forekomst av planter usedvanlig godt oppbevart i en silikaimpregnert «myr»-vegetasjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.