Assam
Kart over India med Assam markert i rødt.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Teplantasje
Teplantasje i Assam. Delstaten er kjent for sin teproduksjon.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Assam er en delstat i nordøstlige India, med et areal på 78 438 kvadratkilometer og 31 170 000 innbyggere (2011). Delstatshovedstaden er Dispur.

Assam er kjent for sin produksjon av te, og omtrent halvparten av Indias te blir dyrket her. Delstaten har et rikt dyreliv med flere nasjonalparker.

Natur

Elven Brahmaputra og den opptil 95 kilometer brede elvesletta dominerer delstatens natur. I sør en ligger en mindre slette, mens det mellom slettene og i ytterkantene i nord ligger høyere fjellpartier. Dalførene er tett skogbevokst (bambus, mens eik og furu overtar høyere oppe). Nedbøren er enkelte steder voldsomt stor. Landsbyen Cherrapunji har om lag 10 800 millimeter nedbør årlig og er regnet som et av verdens mest nedbørrike steder. Assam har et rikt dyreliv med elefanter, neshorn og tigrer.

Assam har flere nasjonalparker, blant annet Kaziranga og Manas. Kaziranga (430 kvadratkilometer) ligger sør for Brahmaputra, mellom byene Silghat og Jorhat. Parken har et rikt dyreliv, og blant annet en stor bestand av panserneshorn. Manas ligger på begge sider av elven med samme navn, ved grensen til Bhutan. Kaziranga og Manas står på UNESCOs verdensarvliste.

Befolkning

Drøye 40 prosent av befolkningen er hinduer og om lag 20 prosent muslimer (særlig i sør og vest). I skogområdene lever tibeto-burmanske stammer. Viktigste språk er bengali og assami. Fjellstammene i sør snakker mundaspråk.

Næringsliv

På slettelandet dyrkes først og fremst ris, dessuten jute og bomull, i høylandet poteter og appelsiner. Tedyrking er også meget viktig; Assam produserer runst 50 prosent av Indias te. Silkeavl og veving har også betydning. Delstaten har store olje- og kullforekomster. Det er noe industri, hovedsakelig foredling av jordbruksprodukter, samt raffinering av olje.

Assam har jernbaneforbindelse med det øvrige India, men størstedelen av trafikken går på Brahmaputra.

Historie

Assam ligger på grensen mellom indo-ariske og sør-mongolske folk, og det har vært langvarige kamper mellom disse. På begynnelsen av 1200-tallet ble Assam erobret av ahomer, en thaistamme (sørmongoler), men disse antok etter hvert hinduisk språk og kultur. Senere bevarte landet sin uavhengighet, til Assam ble erobret av burmanerne på slutten av 1700-tallet.

I 1826 ble Assam britisk, og var en egen provins i periodene 1874–1905 og 1912–1947. Ved Indias deling (i India og Pakistan) i 1947 ble Sylhetområdet i sørvest avgitt til Pakistan, og mange muslimer utvandret. Naga Hills ble utskilt i 1957 og inngår i delstaten Nagaland. Guvernøren i Assam administrerte grenseområdet i nord, North East Frontier Agency, til 1972. Meghalaya ble skilt ut som egen stat samme år.

Innvandring av millioner bengalere fra Bangladesh og den indiske delen av Bengal har ført til voksende fiendskap mellom folkegruppene. Agitasjon mot innvandringen har gitt seg utslag i noen av den verste volden i India siden 1947, med tap av over 10 000 menneskeliv i perioden 1980–2004. Uroen har hatt følbare virkninger for teindustrien i Assam, der 848 plantasjer svarer for vel 50 prosent av Indias teproduksjon.

I 1982 var Assam åstedet for store massakrer, og ved delstatsvalget i 1983 ble 3000 bengalere drept, ifølge offisielle tall (uoffisielle oppgaver lå langt høyere). Den indiske regjeringen inngikk i 1985 en kompromissavtale med agitasjonsledelsen: Innvandrere fra før 1966 skulle godkjennes som borgere på like linje med andre, innvandrere i tiden 1966–1971 måtte vente i ti år på stemmerett, og de som kom etter 1971 skulle i prinsippet utvises fra Assam. Avtalen ble ingen fullstendig løsning. Flere militante grupper trappet igjen opp virksomheten rundt 1990, i første rekke ULFA (United Liberation Front of Assam), som vil løsrive delstaten fra India. Aktivister fra bodo-stammen krever sin egen delstat under indisk overhøyhet. I 1991 ble Assam satt under sentralregjeringens direkte styre med større militær innsats.

I 1995–1996 var det på ny omfattende sammenstøt med minst tusen dødsofre og hundretusener internflyktninger. Norske Normisjon hjalp mange barn med skolegang i flyktningeleirene. Ved årsskiftet 2003–2004 gikk hæren i Bhutan til offensiv mot Assam-opprørere som har hatt baser inne på bhutansk territorium. Bhutan-hæren ødela 30 treningsleirer der 3000 opprørere har hatt tilhold. Antall falne ble oppgitt til 140 opprørere og 40 Bhutan-soldater.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg