Hun er særlig kjent som lyriker og dramatiker, og i skuespill som Prestinnen og Tapte rettigheter (begge 1894) stilte hun spørsmålstegn ved kvinnens tradisjonelle posisjon i samfunnet. Dette utløste en debatt om kvinnefrigjøring. Diktene hennes fra denne tiden forfekter romantiske, revolusjonære tanker.
Etter at opprøret i 1905 var slått ned, drog hun sammen med sin mann Rainis i eksil i Sveits, men vendte hjem i 1920. Hun ble etter sin død hardt kritisert av sovjetregimet fordi hun hadde skrevet hyllingsdikt til diktatoren Kārlis Ulmanis i slutten av 1930-årene.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.