Faktaboks

Aslaug Sverdrup Sømme
Født
3. juni 1891, Bergen
Død
9. april 1955
Aslaug Sverdrup Sømme til venstre og Gudrun Ruud i laboratoriet ca 1916.
/Museum for universitets- og vitenskapshistorie.

Aslaug Sverdrup Sømme var en norsk zoolog og arvelighetsforsker. Hun var bestyrer ved Institutt for arvelighetsforskning i to perioder mellom 1941 og 1952.

Utdanning

Hun ble immatrikulert ved Det kongelige Frederiks universitet i 1910. I 1918 avla hun hovedfagseksamen i zoologi om plankton i Kristianiafjorden med professor Kristine Bonnevie som veileder. Disse to skulle utvikle et tett samarbeid.

Institutt for arvelighetsforskning

I 1916 ble Institutt for arvelighetsforskning opprettet med Bonnevie som bestyrer. Sverdrup var assistent fra starten, og amanuensis fra 1919. Bonnevie og Sverdrup samarbeidet på et omfattende forskningsprosjekt om forekomsten av tvillinger og polydaktyli – en ekstra tå eller finger – i norske familier.

Sverdrup hadde også forelesninger og laboratorieøvelser for hovedfagstudenter. På grunn av ressursknapphet fikk hun i tillegg ansvaret for instituttets forsøksdyr. Otto Lous Mohr var bestyrer fra 1938. Etter at han i 1941 ble arrestert for illegal virksomhet under andre verdenskrig, fungerte hun som bestyrer for instituttet. Det samme gjorde hun da Lous Mohr var universitetets rektor i perioden 1946–1952.

Forskningsopphold i London

På begynnelsen av 1920-tallet hadde Sverdrup flere forskningsopphold hos den betydelige arvelighetsforskeren William Bateson ved John Innes Horticultural Institution i London. Forskningen gjaldt nå arvelighet hos planter, og hvordan forskjellige egenskaper nedarves i overensstemmelse med arvelovene. Flere av hennes forskningsresultater ble publisert i Journal of Genetics. Under disse oppholdene utførte hun eksperimenter som dannet grunnlag for hennes doktorgradsavhandling. Hun disputerte i 1931 på en avhandling om arvelighet og cytologi hos planten Primula sinensis (kinanøkleblom).

Biografi

Sverdrup Sømme var datter av teolog og politiker Jacob Liv Rosted Sverdrup (1845–1899). Sverdrup giftet seg i 1929 med fiskebiolog Iacob Dybwad Sømme (1898–1944). Kort tid før disputasen fikk hun sønnen Lauritz Sverdrup Sømme, og ble med det universitetets andre mor i en vitenskapelig stilling. Universitetet innvilget to måneders ulønnet permisjon, hvor hun måtte lønne sin egen vikar.

Iacob Dybwad Sømme var aktiv motstandsmann under andre verdenskrig. Han ble arrestert i 1942, dømt til døden og skutt på Trandum i mars 1944. Aslaug Sverdrup Sømme kom seg aldri etter dette slaget. Hennes arbeidsevne ble sterkt redusert, og i 1950 søkte hun og fikk innvilget avskjed fra sin stilling. Hun døde i 1955.

Viktigste vitenskapelige arbeider

  • Aslaug Sverdrup (1921): «Planktonundersøkelser fra Kristianiafjorden. Hydromeduser». I Videnskapsselskapets Skrifter. Matematisk-naturvidenskabelig klasse nr. 1, 50 sider.
  • Aslaug Sverdrup (1922): «Postaxial polydactylism in six generations of a Norwegian family». I Journal of Genetics 12, 217–240.
  • Aslaug Sverdrup Sømme. 1930. «Genetics and cytology of the tetraploid form of Primula sinensis». I Journal of Genetica 23, 447–508.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Studentene fra 1910. Oslo 1935

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg