Askers geologi og landformer, hever seg fra Vestfjorden i Indre Oslofjord og opp til Vestmarka med Skaugumåsen, Vardåsen og Bergsåsen. Kommunens høyeste punkt er Hagahogget i nord på 458 moh. I sør når Brennåsen opp i 360 moh.

I Oslofjorden finnes holmer og skjær langs Askerlandet: Bjerkøya, Brønnøya. De største øyene og de lavereliggende deler av Askerlandet har hatt betydelig utbygging siden 1950-tallet og utgjør en sammenhengende tettbebyggelse vestover fra Oslo.

I Vestmarka finnes tjern og småvann som Sandungen, Semsvannet, Bondivatn, Gjellumvannet, Ulvenvannet, Padderudtjern, Hogstadvannet, Brensrudvannet, Finsrudvannet, Drengsrudvannene.

Berggrunnen i kommunen tilhører Oslofeltet og består av kambrosiluriske sedimentbergarter, vesentlig kalk- og leirskifre, som i nord er dekket av mektige permiske lavaer (basalt, rombeporfyr). I sørvest finner man permiske dypbergarter (syenitt, granitt) som har trengt seg gjennom skifrene. De permiske bergartene danner høyereliggende områder i nord og sørvest. Mellom disse går en forsenkning sørvest-nordøst gravd ut i de bløtere skifrene. Mot øst vider det lavereliggende skiferlandskapet seg ut og dominerer kommunens østlige deler; skifrene forvitrer lett og gir god dyrkingsjord. Skifrene er foldet og går igjen i øyene i fjorden med en tydelig sørvest-nordøst strøkretning.

Se også: Akershus – geologi og landformer

Skaugumåsen ; 348 moh. naturreservat. bygd opp av harde, permiske lavaer som ligger over løsere kambrosilurske skifere og danner en markert brattkant mot sør. Nederst finnes kalk- og skiferbergarter fra kambrosilurprioden etterfulgt av sandstein fra overgangen mellom karbon- og permtiden ( Askergruppa ). Over dette finnes først basaltlava og øverst rombeporfyrlava fra permtiden.

Askers tusenårssted er Semsvannet som ble vernet den 2. oktober 1992. Gjennom vannet renner Askerelva. Edelløvskog.

Askerelva har kilder i nordre del av Vestmarka, den renner sørover gjennom Bondivann og har utløp i Blakstadbukta i Oslofjorden..

Asdøltjern renner ut i elva Asdøla ned Asdøljuvet og videre gjennom Lier til Drammensfjorden. er Naturreservat. I nedre del av juvet finnes edelløvskog og kambrosiluriske bergarter. Lenger opp finnes sandstein av ulike farger som ble avsatt i slutten av silurtiden (Ringerikssandstein). I øvre del av juvet og omkring tjernet finnes basalt og rombeporfyr fra permtiden.

Bjerkøya i Blakstadbukta har et naturminne på fem dekar med Oslofeltets fossilførende bergarter og verneverdig vegetasjon. Foldede mellomordoviciske bergartslag og kalkfuruskog.

Brønnøya er et rekreasjonsområde på ca. 1,5 km2. Kalkutvinning fra 1892 til 1900. Viernbukta naturreservat ligger helt øst på øya. Frodig vegetasjon og rikt fugleliv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.