Ashdod

Arkeologiske undersøkelser daterer Ashdods grunnleggelse til cirka 1650–1600 fvt., og gjennom mesteparten av senbronsealderen (cirka 1550–1200 fvt.) var byen under egyptisk herredømme. Rundt 1200 fvt. ble byen erobret av filisterne og ble en del av deres såkalte Pentapolis «fem byer», Ashkelon (Ashqelon), Ashdod, Ekron, Gat og Gaza.

Byen er for første gang nevnt i tekster fra Ugarit/Ras Shamra fra 1300- og 1200-tallet fvt., der vi hører om handel med tøyer og purpurfarget ull. Byen kom senere under det assyriske rikets overherredømme, og syriske kilder fra 700-tallet fvt. beretter om at kongen i Ashdod gjorde opprør mot assyrerne. Etter assyrerne kom Ashdod under babylonsk og deretter persisk styre.

Ved slutten av det bysantinske rike og begynnelsen av omayyadenes kalifat var den tidligere så mektige byen Ashdod redusert til en litt større landsby, og den skulle aldri gjenvinne sin storhet. Men havnebyen Ashdod Yam beholdt mye av sin betydning og var fremdeles befestet.

Ashdod er omtalt en rekke ganger i Den hebraiske bibelen. Ifølge 1 Samuelsbok 5,1–17 lå det her et tempel viet til guden Dagon. Selv om byen ifølge Josva 13,3 ble tildelt Juda-stammen, er det ingenting som tyder på at den noen gang har tilhørt israelittene. Byens historie i hellenistisk og romersk tid er godt kjent fra Makkabeerbøkene og fra den jødiske historikeren Josefus.