Ashdod (gr. Azotos,rom. Azotus) var en viktig handels- og sjøfartsby i antikken, og tilsvarer dagens Tel Ashdod, 6 km sør for det moderne Ashdod. Byen tilhørte filisterne sammen med byene Askalon(Ashqelon), Ekron, Gat og Gaza, og dens storhetstid falt sammen med filisternes ekspansjon i tidlig jernalder (1200–1000 f.Kr.). Arkeologiske undersøkelser daterer byens grunnleggelse til ca. 1650–1600 f.Kr., og gjennom mesteparten av bronsealderen var byen under egyptisk herredømme. Byen er for første gang nevnt i tekster fra Ugarit/Ras Shamra fra 1300- og 1200-tallet f.Kr., der vi hører om handel med tøyer og purpurfarget ull, og senere i assyriske kilder fra 700-tallet f.Kr., der det berettes at kongen i Ashdod gjorde opprør mot assyrerne. Etter assyrerne kom Ashdod under babylonsk og deretter persisk styre. Ashdod er omtalt en rekke ganger i GT. Ifølge 1 Sam 5,1–17 lå det her et tempel viet til guden Dagon. Selv om byen ifølge Jos 13,3 ble tildelt Juda-stammen, er det ingenting som tyder på at den noen gang har tilhørt israelittene. Byens historie i hellenistisk og romersk tid er godt kjent fra Makkabeer-bøkene og fra Josefus. Ved slutten av det bysantinske rike og begynnelsen av omayyadenes kalifat var den tidligere så mektige by gjennom 2000 år redusert til en litt større landsby, og den skulle aldri gjenvinne sin storhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.