Aserbajdsjans nasjonalflagg er delt i tre like brede horisontale felt i fargene lyseblått, rødt og grønt (regnet ovenfra). På det røde feltet er en hvit halvmåne og åttetagget stjerne. Proporsjonene er 1:2, og flagget brukes til alle sivile og statlige formål og som orlogsgjøs, men ikke som orlogsflagg.
Aserbajdsjans flagg og våpen
Nasjonalflagget med proporsjoner 2:1 ble antatt i 1918 og igjen i 1991.
Orlogsflagget har proporsjonene 2:3. Det ble antatt i 1991.
Flagget
Flagget ble først antatt 9. november 1918 av Den demokratiske republikken Aserbajdsjan (1918–1920) og ble gjeninnført ved den nye selvstendigheten fra Sovjetunionen 5. februar 1991. Blåfargen står for landets tyrkiske kulturarv, rødfargen for fremskritt og grønnfargen for islam, som majoriteten av befolkningen bekjenner seg til. Flagget ble tegnet av Ali bey Huseynzade (1864–1940), en kjent filosof, forfatter, kunstner og lege. Det erstattet flagget som republikken Aserbajdsjan antok 21. juni 1918, en rød duk med halvmåne og stjerne, identisk med det osmanske flagget, bortsett fra antallet tagger på stjernen. Landets etniske og religiøse minoriteter mislikte at det var så ensidig «tyrkisk», og dette førte til at et mer inkluderende flagg ble antatt. Det skulle formidle republikkens viktigste verdier, basert på ideene til den islamske ideologen Jamal al-Din al-Afghani (1838–1897): tyrkifisering, islamisering og modernisering. Fargene i flagget fra 9. november reflekterer disse ideene, med islams symbol som dominerende element.
Orlogsflagget fra 1991 er en hvit duk med et smalt blått felt nederst under en hvit og blå bølgelinje. I det hvite feltet en rød halvmåne og stjerne nær stangen, og et blått anker ytterst. Dette flagget er åpenbart inspirert av Sovjetunionens orlogsflagg, hvor symbolene i det hvite feltet var en rød stjerne og hammer og sigd i rødt.
Nasjonalemblemet
Emblemet viser et sirkelformet skjold med gyllen rand, belagt med tre konsentriske ringer i blått, rødt og grønt (regnet utenfra). Den blå ringen er belagt med åtte gylne skiver eller kuler. Sentrert på skjoldet innenfor gullranden er lagt en stor hvit åttetagget stjerne kantet i gull, belagt med en rød flamme. Stjernens tagger og de åtte kulene mellom dem symboliserer de åtte tyrkisktalende folkeslagene i Asia og Europa. Skjoldet hviler på to sammenbundne grener av eikeløv og hveteaks. De står for landets viktigste matvare og for ungdommens kraft. Den røde flammen står for landets enorme forekomster av olje og gass, som har gitt det tilnavnet «Ildens land».
Emblemet ble offisielt antatt 19. januar 1993. Det er i det vesentlige identisk med emblemet som ble vedtatt for Den demokratiske republikken i 1920, men som aldri kom i bruk fordi staten brøt sammen 28. april 1920 under invasjon fra Den røde armé.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.