Boligblokker
Boligblokker fra sovjettiden i Sumqayit.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Aserbajdsjan

Folk i Aserbajdsjans hovedstad Bakı feirer selvstendigheten i 1991. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Folketallet i Aserbajdsjan er 10 353 296 (2022). Befolkningstilveksten fra 2021 til 2022 var 0,7 prosent. Fødsels- og dødsratene er på henholdsvis 13,59 og 6,92 per 1000 innbyggere, mens fødselsraten er på 1,86 barn per kvinne (2022). Forventet levealder ved fødsel er 77,4 år for kvinner og 71,1 år for menn (2022).

Utviklingen etter folketellingen i 1959 viser at andelen aserbajdsjanere har økt, samtidig med nedgang i andelen russere og armenere. Denne utviklingen har akselerert. I 2009 var 91,6 prosent av befolkningen aserbajdsjanere (aseri), 1,3 prosent russere og 1,3 prosent armenere.

Bosetningen er tettest i Kura-forsenkningen og særlig i og omkring hovedstaden Baku med 2,4 millioner innbyggere (2022). Andre større byer er Gandsja og Sumqayit. 57,2 prosent av befolkningen bor i byer (2022).

Religion

Landet ble islamisert tidlig på 600-tallet under de første arabiske erobringene. Aserbajdsjan kom under russisk kontroll på 1800-tallet og var unionsrepublikk i Sovjetunionen i årene 1936–1991. Av landets befolkning er 97,3 muslimer; hovedsaklig sjiamuslimer (ithna ashariyya), men mindre sunnimuslimske grupper lever i nord. Cirka to prosent er russisk-ortodokse kristne, og cirka en prosent tilhører den armenske kirken (2020).

Språk

Nasjonalspråket er aserbajdsjansk (aseri, azeri), som tales som morsmål av 92,5 prosent av befolkningen (2009). For øvrig tales russisk, armensk, lesgisk og andre kaukasiske språk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg