Azazel, omtalt i Den hebraiske bibel i forbindelse med ritualet som ble feiret under forsoningsdagen, yom kippur (3. Mosebok 16, 8–10). Ritualet besto i at øverstepresten kastet lodd over to geitebukker. Den ene skulle ofres til Gud (JHVH), den andre (syndebukken) skulle sendes ut i ødemarken til Asasel, bærende på hele folkets misgjerninger. Slik skulle landet renses for synd, en gang i året. Denne form for rituale er også kjent fra Syria, Anatolia og Mesopotamia.

Ordets betydning er ikke klart ut fra bibelteksten, og forskere er ikke enige om dets betydning. Det er vanlig å anta at forestillingen om Asasel kan være bygget på en før-israelittisk ide om ørkendemoner (seirim), eller ha forbindelse med den kanaaneiske dødsguden, Mot. I apokalyptikken (1. Henoks bok) og i kabbalistisk tradisjon er Asasel skildret som leder for de falne engler eller som en ørkendemon. I Talmud oversettes ordet Asasel oftest med "ulendt fjellområde" eller "klippe", men i jødisk fortellertradisjon, midrash, finner vi også forestillingen om en fallen engel.

I moderne hebraisk dagligtale brukes formuleringen "dra til Asasel" ofte som skjelsord.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.