Arvid Parly Kleven, norsk komponist og fløytist, blant de fremste komponister innen det impresjonistisk-ekspresjonistiske stilområdet i begynnelsen av 1900-tallet. Kleven, som døde ung av giktfeber, var spesielt kjent for sin beherskelse av orkestret og for sin instrumentasjonsteknikk, som er å regne for noe av det aller ypperste i norsk musikkhistorie.

Arvid Klevens far døde før sønnen var født, og moren emigrerte til Amerika da Arvid var bare 4–5 år gammel. Hun lot sønnen vokse opp hos besteforeldrene, som var de som vekket hans interesse for musikk.

Arvid Kleven startet som fløytist i guttekorpset i Trondheim, og fikk etter endt grunnutdannelse et stipend for videre musikkstudier i Oslo. Her studerte han fløytespill med Axel Andersen og musikkteori med Gustav Fr. Lange. Han fikk ganske snart ansettelse som andre-fløytist i Nationaltheatrets Orkester. I 1919 ble han sammen med Axel Andersen overflyttet til det nyetablerte Filharmonisk Selskaps Orkester.

I 1920 skrev Kleven sitt første verk, «Dæmring»,  for klaver solo. Dette er et energisk stykke med raske og hyppige stemningsskifter. I tillegg til en del annen klavermusikk komponerte Kleven på denne tiden det Richard Strauss-inspirerte «Poeme» for obo og klaver, et verk som forelå i 1922.  

I tillegg til arbeidet som fløytist i Filharmonisk Selskaps Orkester begynte Kleven å skrive arrangementer for NRK. Som arrangør var han meget aktiv og gjorde i alt opp mot 100 arrangementer. Stykket «Lotusland», komponert under et opphold i Paris, og skapt etter inspirasjon av Claude Debussys «Faunens ettermiddag», ble uroppført ved «De unges konsert» i 1922. Verket ble godt mottatt og Arvid Kleven ble etter dette betraktet som en av samtidens håpefulle unge komponister, sammen med Fartein Valen og Harald Sæverud.

I 1923 kom det store orkesterverket «Skogens søvn» (opus 9), som med et mer ekspressivt tonespråk markerer en stilendring i Klevens kunstnerskap. Dissonansbehandlingen er skarpere enn i hans tidligere verker og mottagelsen ble langt mer blandet. Likevel ble «Skogens søvn» valgt ut til å representere Norge ved den nordiske musikkfesten i Stockholm i 1927, og både «Lotusland» og «Skogens søvn» ble fremført flere ganger på 20-tallet. Sistnevnte verk ble dessuten spilt inn for det nystartede NRK.

Midt på 1920-tallet skrev Kleven to kammermusikkverker: sonate for fiolin og klaver, op. 10, og den ufullførte klavertrio op. 12. Etter dette fulgte de romantisk drømmende «Tre sanger for sopran og klaver» op. 11 og «Tre sanger» op. 14, begge tilegnet Klevens kone. 

I februar 1926 ble Klevens neste orkesterverk, «Symfonisk fantasi» uroppført i Oslo-Filharmonien. Verket ble tatt imot av kritikerne av det som Tidens Tegn beskrev som en «isnende kulde», og oppføringen ble omtalt som 1920-tallets største musikkskandale i Oslo, selv om Klevens ry som dyktig instrumentator og musikalsk talent var intakt.

Arvid Klevens neste orkesterverk kom året etter, i 1927, og bar tittelen «Sinfonia Libre In Due Parte», op. 16. Første del var komponert som resultat av et studieopphold i Berlin 1926–27, hvor Kleven hadde søkt seg for å studere Eisler og Hindemiths musikk, og især tidens atonale stil, nærmere. Den første delen ble uroppført av Oslo-Filharmonien i april 1927, og igjen var de aller fleste kritikere negative.

Etter fremførelsen reviderte Kleven første del samtidig som han arbeidet på andre del av verket. Men han ble rammet av giktfeber under arbeidet og ble innlagt på Røde Kors-klinikken.

Fem dager før han fylte 30 år, døde Arvid Kleven 24. november 1929. Partituret til op. 16 er ikke gjenfunnet etter Klevens bortgang, bare stemmematerialet til første del er bevart.

  • Op. 1, Dæmring (revidert av Robert Rønnes). Uroppført ved Norges Musikkhøyskole av pianisten Geir Henning Braathen 7. Mai  2008. 
  • Op. 2, Vandliljer i et tjern. Ukjent besetning. 
  • Op. 3, Poema for cello og piano
  • Op. 4, Poeme for obo og klaver. Revidert av Robert Rønnes. Uroppført av oboisten Ingunn Lien ved Norges Musikkhøgskole, våren 2007. 
  • Op. 4, To historiske bilder for piano, Nr. 1: Nidarosdomen, Nr. 2: Kobberstikk 
  • Op. 5, Lotusland, for orkester. 
  • Op. 6, To aquareller for orkester: Nr. 1: Claire de lune (Verlaine), Nr. 2: Regnbueøen (Wildenvey); (ikke bevart). 
  • Op. 6?, Andante tranquillo (ukjent besetning). 
  • Op. 7, Valse Mignon. For salongorkester. 
  • Op. 8, Canzonetta for violin og piano (eller orkester). 
  • Op. 9, Skogens søvn, for orkester (etter et dikt av Mathieu Berckendorff). 
  • Op. 10, Sonate nr. 1 for fiolin og piano. 
  • Op. 11, 3 sanger for sopran og piano: Nr. 1: Ved du? (Nils Collett Vogt), Nr. 2: En Indskrift (Gunnar Reiss-Andersen), Nr. 3: Det første røde træ (Gunnar Reiss-Andersen)
  • Op. 12, Pianotrio (Vl, Vlc, Kl). 1 sats ufullendt; fullført av Robert Rønnes. 
  • Op. 13, Symfonisk fantasi for orkester. Restaurert av Robert Rønnes. 
  • Op. 14, 3 sange for sopran og piano: Nr. 1: Tornerose (Nils Collett Vogt), Nr. 2: Skygger (Gunnar Reiss-Andersen), Nr. 3: Trætte øine (Vilhelm Krag). 
  • Op. 15, Se op. 13. 
  • Op. 16, Sinfonia Libera in due parte for orkester. (Bare 1 av 2 satser er bevart). Restaurert av Robert Rønnes. 

Opus 4 går igjen to ganger.

Op. 11 finnes også i versjon for orkester. Orkesterversjonens nr. 1 og 3 er restaurert av Robert Rønnes.

  • Vikingetog, marsj for piano. Trondheim 1917. Stykket finnes også i versjon for lite kammerorkester (samme år).
  • Elegi (årstall ukjent).
  • Apassionato for piano. Englien les Bains, 1921.
  • Les Preludes, to preludier for piano. Oslo 1928.
  • Sinfonia Libera in due parte for Orkester (årstall ukjent).
  • Øyvin Dybsand: artikkel om Arvid Kleven i boken Et eget århundrede – norsk orkestermusikk 1905–2005 (Forlaget Press).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.