Midt på 1920-tallet skrev Kleven to kammermusikkverker: sonate for fiolin og klaver, op. 10, og den ufullførte klavertrio op. 12. Etter dette fulgte de romantisk drømmende Tre sanger for sopran og klaver, op. 11 og Tre sanger, op. 14, begge tilegnet Klevens kone.
I februar 1926 ble Klevens neste orkesterverk, Symfonisk fantasi uroppført av Oslo-Filharmonien. Verket ble tatt imot av kritikerne av det som Tidens Tegn beskrev som en «isnende kulde», og oppføringen ble omtalt som 1920-tallets største musikkskandale i Oslo, selv om Klevens ry som dyktig instrumentator og musikalsk talent var intakt.
Arvid Klevens neste orkesterverk kom året etter, i 1927, og bar tittelen Sinfonia libre in due parte, op. 16. Første del var komponert som resultat av et studieopphold i Berlin 1926–27, hvor Kleven hadde søkt seg for å studere Hanns Eisler og Paul Hindemiths musikk, og især tidens atonale stil, nærmere. Den første delen ble uroppført av Oslo-Filharmonien i april 1927, og igjen var de aller fleste kritikere negative.
Etter fremførelsen reviderte Kleven første del samtidig som han arbeidet på andre del av verket. Men han ble rammet av giktfeber under arbeidet og ble innlagt på Røde Kors-klinikken.
Fem dager før han fylte 30 år, døde Arvid Kleven 24. november 1929. Partituret til op. 16 er ikke gjenfunnet etter Klevens bortgang, bare stemmematerialet til første del er bevart.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.