Nærstående arter (l. species - spesielt slag eller type) som har svært likt utseende, og som tidligere har blitt identifisert som samme art og har fått samme artsnavn. Moderne høykapasitets DNA-sekvenseringsmetoder  og PCR (polymerase kjedereaksjon) har vist at selv om de har likt utseende kan det dreie seg om egne arter med genetiske forskjeller, en artsflokk, også kalt kryptiske arter (gr. kryptos – skjult, gjemt). Andre begreper som blir brukt er artssverm og søskenflokk. Kryptiske søsterarter blir brukt om arter som har samme fylogenetiske opprinnelse. I studiet av biodiversitet har molekylær artsidentifisering (DNA-strekkoding) gitt oppdagelse av mange kryptiske arter, de har likt utseende, men er genetisk forskjellige. Imidlertid vil det alltid være genetisk variasjon innen en art, som bl.a. gir egne økotyper (klimaraser, provenienser) tilpasset leveområdet. Eksempler på en artsflokk er mange froskearter i tropisk regnskog, fargemorfer av firfisler, og  fiskene cichlider i Malawisjøen i Afrika. Det tok tid før man oppdaget at afrikansk skogselefant er en søsterart til savanneelefanten.

Et artskompleks har vanligvis felles evolusjonshistorie og danner en monofyletisk gruppe. Hos planter er mitokondrie-DNA lite egnet til artsidentifisering siden det utvikler seg sakte og ujevnt, og det skjer mange omstokkinger i genomet. Ikke-kodende sekvenser (introner) i kloroplast-DNA er mer egnet, samt introner og eksternt transkriberte spacere for ribosomale gener (ITS1, ITS2, ETS) i kjerne-DNA. Det er mange definisjoner av hva en art er. En art kan bli definert ut fra utseende og form (morfologi) og som kan krysse seg og gi levedyktig avkom, et morfologisk artsbegrep. I et biologisk artsbegrep blir nye arter dannet ved reproduktiv isolasjon, for eksempel geografisk isolasjon. Et fylogenetisk artsbegrep er genealogisk. En art består av atskilte metapopulasjoner.  Et ytre utseende kan bli bevart gjennom evolusjonshistorien, et morfologisk stasis. Tilpasning til samme levemiljø kan gi samme form hos forskjellige arter, en konvergent evolusjon.  For arter dannet ved hybridisering kan det være uklare artslinjer. For noen arter er det umulig å utføre krysningsforsøk, og det kan i tilfeller være vanskelig å vise at populasjoner som har vært lenge atskilt ikke kan krysse seg med hverandre. En art kan atskilles via farger og fargemønstre, lukt,  kjemiske innholdsstoffer, fysiologi, karyologi, atferd, lokkerop og andre lydytringer. For planter kan et artsaggregat bestå av polyploide  eller apomiktiske arter med taksonomiske nivåer under arten som underart, varietet eller kultivar.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.