Arthur B. McDonald

McDonald fullførte sin doktorgrad i 1969 ved California Institute of Technology. Han var professor i fysikk ved Princeton University i USA fra 1982 til 1989 og ved Queen's University i Canada fra 1989 til 2013, da han ble professor emeritus.

I 1984 opprettet McDonald sammen med Herb Chen og medarbeidere Sudbury nøytrino-observatorium for å studere muligheten av såkalte nøytrinooscillasjoner i håp om å løse det såkalte solare nøytrinoproblemet.

Nøytrinooscillasjoner betyr at elementærpartiklene nøytrinoer kan forandre type, for eksempel fra å være et elektron-nøytrino til å bli et tau-nøytrino eller et myon-nøytrino. Det solare nøytrinoproblemet bestod i at man observerte færre elektron-nøytrinoer fra Sola enn det man forventet.

I august 2001 kunne observatoriet, under ledelse av McDonald, rapportere at de hadde observert at elektron-nøytrinoer var blitt omdannet til myon- og tau-nøytrinoer. Det vil si de hadde indirekte observert nøytrinooscillasjoner. Dette løste også det solare nøytrinoproblemet i og med at elektron-nøytrinoer fra Sola vil endres til tau- og myon-nøytrinoer under sin ferd fra Sola til Jorden. Dette var en bekreftelse, med en annen type detektor, av resultater som var oppnådd omtrent ett år tidligere ved Super-Kamiokande i Japan.

Les mer om det solare nøytrinoproblemet under nøytrinoastronomi.

• nøytrino
• elementærpartikkelfysikk
• nøytrinoastronomi

• Nobelstiftelsens side om fysikkprisen 2015