Arthur Holly Compton

Arthur Compton var en amerikansk fysiker. Han er mest berømt for sine målinger av bølgelengda til spredt røntgenstråling og påvisninga av comptoneffekten, et arbeid han fikk Nobelprisen i fysikk for i 1927.

Compton arbeida i sine yngste år sammen med sin bror K. T. Compton, som var en svært kjent røntgenfysiker og som har fått navnet sitt knytta til Comptonmedaljen, The American Institute of Physics' høgste utmerkelse. Sammen konstruerte de to brødrene et svært følsomt elektrometer som de brukte for å undersøke fotoelektrisk effekt.

I 1920 ble Compton professor og leder av det fysiske instituttet ved universitetet i St. Louis, og fra 1923 til 1945 var han professor ved University of Chicago. Fra 1945 til 1953 var han rektor ved Washington University i St. Louis og fortsatte som professor der til sin død.

Mest berømt er Compton for sine målinger av bølgelengda til spredt røntgenstråling og påvisninga av comptoneffekten, et arbeid han fikk Nobelprisen i fysikk for i 1927, sammen med Charles T. R. Wilson, som hadde påvist de spredte elektronene fra denne prosessen og slik bekrefta Comptons teori. Han er også kjent for undersøkelser av kosmisk stråling og studerte blant annet hvordan denne strålinga varierer med høgde og breddegrad. Han arbeida med kjernefysiske problem og leda under andre verdenskrig arbeidet med utviklinga av kjernefysiske reaktorer og framstillinga av plutonium.

Compton ga ut flere artikler med filosofisk innhold og om betydninga av den moderne fysikken. Han var fra 1946 medlem av Det Norske Videnskapsakademi.