Arthur Ashkin

Ashkin tok doktorgraden i 1952 ved Cornell University i USA innen partikkelfysikk, før han begynte ved Bell Telephone Laboratories samme år. Her jobbet han mesteparten av sin yrkesaktive karriere frem til 1991. Ved Bell Telephone Laboratories arbeidet han på 1950- og begynnelsen av 1960-tallet med en rekke ulike aspekter av mikrobølgefysikk, blant annet såkalte parametriske forsterkere.

Etter at lasere ble tilgjengelige på begynnelsen av 1960-tallet, begynte Ashkin å anvende sine kunnskaper innen mikrobølgefysikk på ikke-lineær optikk, der han var blant de første til å studere optisk parametrisk forsterkning av laserlys i materialer.

På slutten av 1960-tallet begynte Ashkin å studere hvordan fokusert laserlys påvirker mikroskopiske partikler, og i 1970 publiserte han et banebrytende eksperiment der han viste hvordan partikler kan akselereres og fanges inn ved å bruke en eller to fokuserte laserstråler. Han foreslo også teoretisk at fokusert lys kan brukes til å styre atomer, og senere klarte han sammen med kolleger å vise dette eksperimentelt. Eksperimentene og teoriene utviklet av Ashkin skulle senere bli viktig for forsøkene innen kjøling og innfangning av atomer som ble ledet av Steven Chu på 1980-tallet.

Arthur Ashkin klarte, sammen med kolleger, å konstruere den første optiske pinsetten basert på en enkelt fokusert stråle i 1986. I 1987 rapporterte han hvordan man kan fange inn og studere virus og bakterier ved hjelp av laserlys. Den optiske pinsetten som ble utviklet av Ashkin, har senere utviklet seg til å bli et viktig verktøy for å kunne fange inn og måle egenskaper ved små objekter.

I 2018 ble han tildelt halve Nobelprisen i fysikk for dette arbeidet. Den andre halvdelen av prisen ble delt mellom Donna Strickland og Gérard Mourou.

• optisk pinsett
• optikk
• lasere
• Nobelprisen i fysikk

• Nobelstiftelsens sider om fysikkprisen 2018