2009-utgaven av den norske oversettelsen av Maus.

Art Spiegelman/Cappelen Damm. Begrenset gjenbruk

Art Spiegelman, amerikansk tegneserieskaper, født som Itzhak Avraham ben Zev. Kjent for den selvbiografiske tegneserieromanen Maus (to bind, 1986 og 1991), om sine foreldres liv som polske jøder under andre verdenskrig, samt sitt eget arbeid med å få faren til å fortelle historien.

Spiegelman skapte seg et navn i den amerikanske tegneserieundergrunnen i 1970-årene, med flere korte historier som blandet formeksperimentering med selvbiografiske elementer. Mot tampen av tiåret bestemte han seg for å lage en lang tegneserie, og i Maus forteller han historien om foreldrene, Vladek og Anja Spiegelman, både i fortid, i Polen under andre verdenskrig, og i nåtid, i New York, da enkemannen Vladek forteller familiehistorien til sønnen.

Serien gikk opprinnelig som føljetong i antologien Raw fra 1980 til til 1991. Første del ble samlet i bokform i 1986, mens andre del ble utgitt som bok i 1991. Det vakte oppsikt at Spiegelman valgte tegneseriemediet til å fortelle en så alvorlig og brutal historie, ikke minst fordi han valgte å tegne alle jøder som mus, tyskere som katter og polakker som griser. Det amerikanske tidsskriftet The Comics Journal kåret i 1999 Maus til 1900-tallets fjerde beste tegneserie. 

Spiegelman var redaktør for tegneserieantologien Arcade, som ga ut sju numre i 1975 og 1976. Han og konen Françoise Mouly tok med seg ideene derfra videre til den toneangivende tegneserieantologien Raw, som fra 1980 til 1991 bygget bro mellom undergrunn, billedkunst og europeiske voksenserier. Siden 1992 har Spiegelman og Mouly jobbet mye med illustrasjoner for magasinet The New Yorker, både som tegnere og redaktører.

Han har ikke gitt ut flere store verk enn Maus, men flere av de korte seriene hans er samlet i bøkene Breakdowns: From Maus to Now (1977) og den utvidete nyutgivelse Breakdowns: Portrait of the Artist as a Young %@&*! (2008). Tegneserien In the Shadow of No Towers (2004) handler om hans egen opplevelse av terrorangrepet 11. september 2001, og de psykologiske ettervirkningene av det.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.