Arnolt Bronnen

Faktaboks

Arnolt Bronnen

Arnold Bronner

Uttale
brˈonnen
Født
19. august 1895, Wien
Død
12. oktober 1959, Øst-Berlin (DDR)
Arnolt Bronnens gravsted (Berlin)

Artikkelstart

Arnolt Bronnen var en østerriksk forfatter, dramaturg og regissør. Bronnen er i første rekke kjent for teaterstykket Vatermord (1920), som skrev teaterhistorie i mellomkrigstida.

Biografi

Arnold Bronner, som han egentlig het, vokste opp i Wien. Han var soldat i første verdenskrig. I 1920 flyttet han til Berlin hvor han slo gjennom som dramatiker med teaterstykket Vatermord (1920).

I Berlin innledet han et samarbeid med blant annet Bertolt Brecht og ble raskt en del av et avantgardistisk teatermiljø. I 1928-1933 jobbet han som dramaturg i filmselskapet UFA. Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland, valgte Bronnen, som var en venn av Joseph Goebbels, først deres side, noe som førte til kraftig kritikk fra blant annet Brecht. Men i 1937 fikk han yrkesforbud som forfatter. Fram til 1940 hadde Bronnen ulike stillinger som dramatikk og programleder i radio.

Etter 1937 orienterte Bronnen seg politisk mot venstre. Han reiste tilbake til Østerrike og var fra 1943 en del av den østerrikske motstandsbevegelsen. Senere ble han medlem av Østerrikes kommunistiske parti. Etter slutten på andre verdenskrig arbeidet han en kort tid som dramaturg i Wien.

I 1955 flyttet Bronnen til Øst-Berlin (DDR) etter oppfordring fra Johannes R. Becher. Der arbeidet han som teaterkritiker. Som forfatter lyktes det ham ikke å knytte an til sin tidligere suksess, og han ble tiltakende isolert.

Forfatterskap

Provoserende dramatikk

Teaterstykket Vatermord (1920) var en av de største teatersuksessene og samtidig en av de voldsomste teaterskandalene på 1920-tallet. Stykket kombinerte oppgjøret med fedregenerasjonen, et viktig tema i ekspresjonismen, med et nytt formspråk; de mange oppsettingene ble møtt med både begeistring og avsky. Også senere oppsettinger av andre dramaer, blant annet Exzesse (1921), Anarchie in Sillian (1924) og Rheinische Rebellen (1924) skapte furore og provoserte gjennom sitt utradisjonelle formspråk og framstilling av seksualitet.

Senere dramatikk, blant annet Michael Kohlhaas (1929, norsk oversettelse Michael Kohlhaas: hørespill etter Heinrich von Kleists novelle (1960)) og Sonnenberg (1934), fikk ikke samme gjennomslagskraft.

Prosa

En suksess ble Film und Leben. Barbara La Marr (1927) om den amerikanske filmskuespilleren Barbara La Marr (1896-1926).

Bronnen skrev også flere romaner. I den perioden hvor han forsøkte å nærme seg nasjonalsosialismen skrev han romanen O. S. (1929), om området Oberschlesien, et tema med politisk sprengstoff. I 1933 kom Erinnerungen an eine Liebe, to år senere Kampf im Äther oder die Unsichtbaren (1935).

Selvbiografien hans kom ut i 1954 under tittelen Arnolt Bronnen gibt zu Protokoll. Hans erindringer om samarbeidet med Brecht ble publisert posthumt i 1960 under tittelen Tage mit Bertolt Brecht. Die Geschichte einer unvollendeten Freundschaft.

Betydning

Bronnens politiske helomvending fra nasjonalsosialismen til kommunismen preget i lang tid vurderingen av forfatterskapet. Selv om han etter andre verdenskrig distanserte seg fra nasjonalsosialismen, blant annet gjennom å gi uttrykk for at hans nære forhold til Joseph Goebbels var hans livs store feil, endret det lite på skepsisen. I DDR holdt myndighetene ham på avstand, og ingen av hans teaterstykker ble noensinne oppført på østtyske scener. Heller ikke det øvrige tyskspråklige området var det særlig interesse for Bronnens forfatterskap.

I 1989 ga det østerrikske Ritterverlag ut en verkutgave i fem bind. Etter 1995 har det kommet ut flere biografier om forfatteren, blant annet av Friedrich Aspetsberger (1995) og av datteren hans, Barbara Bronnen (Meine Väter, 2012). Arkivet etter Arnolt Bronnen fins i Akademie der Künste i Berlin.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg