Arktis har flere definisjoner, men botanisk sett er det definert som nord for tregrensen hvor gjennomsnittstemperaturen i juli er på eller under 10°C. Dette gir en varierende grense sirkumpolart og i ett og samme land. I Nord-Amerika varierer det fra vestlig Alaska nord for 68°N til sydlige Hudson Bay på cirka 54°N. Det er imidlertid variasjoner i vegetasjon også innenfor denne grensen og det kan være hensiktsmessig å dele Arktis nord for 10°C juli-gjennomsnittet i flere regioner – høy-Arktis, lav-Arktis og sub-Arktis. Blant annet er Island og det sydlige Grønland til dels bevokst med trær, selv om de ikke blir like store som lenger sør.
Planteliv i Arktis
Kart over vegetasjonsgrensene for høy-arktisk, lav-arktisk og sub-arktisk, utarbeidet av Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP)
Permafrost
Arktis. Rødsildre, fotografert på Svalbard. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Permafrosten (telen) er karakteristisk for den arktiske regionen og kan på sine steder i de arktiske landområdene nå dybder på flere hundre meter. I løpet av sommeren tiner de øverste lagene ned til et dyp av noen desimetere, avhengig av de meteorologiske forhold, orienteringen i relasjon til innstrålingen fra solen, og dertil overflatens beskaffenhet. Dette er det biologisk aktive laget. På Janssonhaugen i Adventdalen på Svalbard er permafrostlaget blitt målt jevnlig siden 1998. Det aktive laget har i løpet av perioden siden blitt 30–35 cm tykkere og når nå ned til nesten to meter.
På grunn av permafrosten er dreneringsforholdene dårlige og grunnen derfor ofte myrlendt. Så snart solen begynner å gjøre seg gjeldende og snøen smelter vekk, vekkes vegetasjonen raskt til live etter vinterdvalen. Plantelivet er i det hele godt tilpasset de barske klimaforholdene og den korte vekstperioden.
Tundraens vegetasjon er først og fremst preget av lav og mose, helt til de ytterste forpostene mot nord. På gunstige steder kan det også finnes et rikt utvalg blomsterarter. Rødsildre, reinrose, fjellsmelle og polarsoleie er noen typiske eksempler.
På sørskråninger som ligger i le mot de kalde vindene, og hvor solforholdene er gode, kan floraen være svært frodig. Dette gjelder spesielt under fuglefjell, hvor jordsmonnet får naturlig gjødsling. Arter med forvedet stamme, som dvergbjørk og polarvier, er som regel meget lavvokste og hever seg ikke særlig over det øvrige plantedekket.
På grunn av de varierende vekstbetingelsene vil det være store vegetasjonsmessige forskjeller mellom ulike arktiske områder, både når det gjelder frodighet og artsrikdom. Fjordene på vestkysten av Spitsbergen ligger, med sitt relativt milde klima, særlig gunstig til.
Bruk og grunnlag for annet liv
Snømyrull (Eriophorum scheuchzeri).
Corel.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Plantelivet i Arktis er næringskilde for blant annet reinsdyr, moskus, harer, mus, lemen og ryper. Det er også brukt av urfolk og andre beboere til mat og medisin. For eksempel er blader av fjellsyre (Oxyria digyna) og skjørbuksurt (Cochlearia) velkommen som C-vitamin tilskudd om våren, røttene til Hedysarum boreale (boreal sweetvetch) kalles også «eskimopotet», de læraktige bladene til kantlyng (Cassiope tetragona) brukes til små bål der det ikke finnes ved og fnokkene fra pileplanter (Salix) og myrull (Eriophorum) ble brukt til å lage veker til oljelamper.
Klimaendring
Vegetasjon på Kapp Flora, Frans Josef land. Reinroseblomster ses i forgrunnen og i bakgrunnen er fjellsidene grønne under fuglefjell. Til tross for navnet er Kapp Flora ikke oppkalt etter floraen, men etter kusinen til engelskmannen Benjamin Leigh Smith som navnsatte fjellodden
I likhet med mye annet blir også det arktiske plantelivet påvirket av klimaendringene, som er særlig store i Arktis. Mildere og våtere værforhold har mye å si for planteproduksjonen og de åpner også for innvandring av sydligere arter. Blant annet er økende ferdsel i de arktiske områdene en måte å introdusere nye plantearter på i og med frøene som gjerne følger med på campingutstyr, klær og fottøy.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Nuttall, Mark, (red.) 2005: Flora of the tundra, i Encyclopedia of the Arctic Vol. 1, isbn 1-57958-437-3
Eksterne lenker
- Arctic Monitoring and Assessment Programme: https://www.amap.no/
Fagansvarlig for Arktis
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.