arkitektur i Nicaragua

Kolonitidens arkitektur ble først reist i byene León og Granada. Den var hovedsakelig påvirket av spansk barokk, med innslag av gotikk, renessanse, plateresk og mudejar, men lite gjenstår fra den tidligste tiden. Bemerkelsesverdig er barokk-arkitekturen fra slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet, som ofte har mudejar-elementer. Blant tidens kirker kan nevnes San Juan Bautista (1694–1705) i Subtiava og La Recolección (slutten av 1700-tallet) i León. San Francisco og La Merced i Granada, begge fra slutten av 1700-tallet, viser en klassiserende tendens. Av verdslig arkitektur kan nevnes barokkportalen i Granada, Puerta de Los Leones (1809).

Leóns katedral (1747–1824), bygd av Diego Joseph de Porres fra Guatemala, har en nyklassisistisk fasade, men er ellers utført i barokk. Katedralen regnes som et hovedverk i Nicaraguas koloniarkitektur og den største i Sentral-Amerika. De første tiårene av 1900-tallet var preget av klassisisme, og ved Plaza de la República i Managua ble Ayuntamiento (1927), Palacio Nacional og katedralen (begge tidlig i 1930-årene) bygd.

I 1930-årene ble det reist bygninger i en eklektisk stil som blandet barokk, maurisk stil og nyklassisisme, for eksempel Palacio Departamental i León (1934), Mercado Central (1934) og Palacio de Casa Presidencial (1936), begge i Managua, mens Palacio de Comunicaciones (1936) i Managua ble bygd i art deco-stil. I 1950- og 1960-årene ble det reist moderne høyhus i Managua. I 1972 ble byen rammet av jordskjelv, og senere i 1970-årene ble utviklingen i landet hemmet av interne konflikter og uro. En hovedoppgave i Managua i de disse årene var byggingen av den nye katedralen (1992), tegnet av den meksikanske arkitekten Ricardo Legorreta.