Kolonitidens arkitektur ble først reist i byene León og Granada. Den var hovedsakelig påvirket av spansk barokk, med innslag av gotikk, renessanse, plateresk og mudejar, men lite gjenstår fra den tidligste tiden. Bemerkelsesverdig er barokk-arkitekturen fra slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet, som ofte har mudejar-elementer. Blant tidens kirker kan nevnes San Juan Bautista (1694–1705) i Subtiava og La Recolección (slutten av 1700-tallet) i León. San Francisco og La Merced i Granada, begge fra slutten av 1700-tallet, viser en klassiserende tendens. Av verdslig arkitektur kan nevnes barokkportalen i Granada, Puerta de Los Leones (1809).

Leóns katedral (1747–1824), bygd av Diego Joseph de Porres fra Guatemala, har en nyklassisistisk fasade, men er ellers utført i barokk. Katedralen regnes som et hovedverk i Nicaraguas koloniarkitektur og den største i Sentral-Amerika. De første tiårene av 1900-tallet var preget av klassisisme; ved Plaza de la República i Managua ble Ayuntamiento (1927), Palacio Nacional og katedralen (begge tidlig i 1930-årene) bygd.

I 1930-årene ble det reist bygninger i en eklektisk stil som blandet barokk, maurisk stil og nyklassisisme, for eksempel Palacio Departamental i León (1934), Mercado Central (1934) og Palacio de Casa Presidencial (1936), begge i Managua, mens Palacio de Comunicaciones (1936) i Managua ble bygd i art deco-stil. I 1950- og 1960-årene ble det reist moderne høyhus i Managua. I 1972 ble byen rammet av jordskjelv, senere i 1970-årene ble utviklingen i landet hemmet av interne konflikter og uro. En hovedoppgave i Managua i de disse årene var byggingen av den nye katedralen (1992), tegnet av den meksikanske arkitekten Ricardo Legorreta.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.