Bortsett fra stupaer og andre kulturminner i grensetraktene mot India er de eldste deler av nepalsk arkitektur samlet i Katmandudalen. Fra Licchavi- og overgangsperiodene (ca. 300–1200) stammer bl.a. enkelte takoverbygg for gudestatuer, avarana. Fra Mallaperioden (ca. 1200–1769) finnes det bl.a. en serie pagodeformede templer av tegl og tre, dega. Et eksempel er Jagannata dega i Katmandu fra 1600-tallet. Fra samme periode er også en rekke buddhist-templer og Sikhara-templer, utformet etter nordindiske forbilder. Det samme gjelder for den tradisjonelle palassarkitekturen, som sammen med templene utgjør det eneste før-muslimske bymiljø på den indiske halvøy. Bygningene er rikt utsmykket i form av treskjæringsarbeid og gullbelagte tak og portaler.

Etter samlingen av landet 1769 ble monumentalarkitekturen påvirket fra ulike hold, bl.a. arabisk. I annen halvdel av 1800-tallet fikk også europeisk historisme innpass, f.eks. Singha Durbar-palasset i Katmandu (1903).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.