Arkitektur i Laos

Pha That Luang i Vientiane, Den store stupa, er det mest kjente buddhisttempelet i Laos. Det ble bygd av kong Setthathirath i 1566 og skal ha inneholdt en Buddha-relikvie. Foran tempelet er det reist en statue av kongen. Den 45 meter høye bygningen har vært ødelagt av invasjonshærer en rekke ganger, men er nå fint restaurert. Tempelet er et av Laos’ nasjonalsymboler, og er med i landets riksvåpen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Karakteristisk for Laos’ templer er tolags tak som svinger seg i elegante kurver, reist på en treramme. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Eldre bygninger i materialer som stein, mur og stukk var knyttet til religionen; som f.eks. klostre, helligdommer og stupaer. Boliger og andre verdslige bygninger ble gjerne reist i tre eller forgjengelige materialer. Det tradisjonelle laohus ble reist i tre på påler og viser slektskap med lignende bygninger i sørøstasiatiske land.

Det mest typiske religiøse byggverk i Laos, som i andre buddhistiske land i Sørøst-Asia, er stupaen (that). Den er svært solid, bygd av murstein og er gjerne kuppelformet. Mest karakteristisk er stupaen med løkformet spir (That Luang i Ventiane). Stupaene inneholder buddhistiske relikvier, lovtekster eller aske fra avdøde. Laos' templer har gjerne tolags tak som svinger seg i elegante kurver, reist på en treramme. Takene kan også hvile på tre- eller mursøyler i et omsluttende galleri.

Det viktigste khmermonumentet i Laos er tempelet Vat Phu, bygd på en åsside med utsikt over Mekongfloden, omkring 8 km sør for Champassak, sør i landet, bygd på 600–1100-tallet.

En særegen og original arkitektur utviklet seg under Lan Xang-kongedømmet (1353–1707), men viser også innflytelse fra khmerkunst og særlig thaikunst (Ayutthaya). De eldste monumentene i Lan Xang-kongedømmet er Vat Visun (1503) med den store stupaen That Mak Mo, og Vat Xieng Thong (1561), begge i Luang Prabang. Karakteristisk for templene i nord er de enormt store takene som svinger seg over svært lave vegger (Vat Xieng Thong). I Vientiane i sør ble tempelet Vat Ho Phra Kaeo reist, med den store stupaen That Luang (1566). Karakteristisk for templene i sør er at veggene er høyere og at takene ikke er så overdimensjonerte. På 1600–1700-tallet og tidlig på 1800-tallet ble det reist få templer av betydning, men eldre bygninger ble gjenoppbygd og restaurert.

I Luang Prabang og Vientiane ble det under fransk kolonistyre (1893–1947) reist murvillaer, gjerne med okerfarget murpuss. De største har ofte terrasse, fremhevet midtparti, i noen tilfeller støttet med søyler. Kongepalasset i Luang Prabang, reist 1904–24, ble i 1976 omgjort til Nasjonalmuseum. Etter uavhengigheten ble moderne byggverk reist i byene, bl.a. Anusavari (uavhengighet)-monumentet i Vientiane, en triumfbue i betong, overlesset med dekorative motiver.

En viktig oppgave i nyere tid har vært å rekonstruere og restaurere eldre tempelarkitektur. Ved nybygging og rekonstruksjon har man ofte tatt utgangspunkt i den mest originale tempelmodellen fra nord; den med de store feiende, gjennomgående tak, som nesten når bakken.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg