Eldre bygninger i materialer som stein, mur og stukk var knyttet til religionen; som f.eks. klostre, helligdommer og stupaer. Boliger og andre verdslige bygninger ble gjerne reist i tre eller forgjengelige materialer. Det tradisjonelle laohus ble reist i tre på påler og viser slektskap med lignende bygninger i sørøstasiatiske land.

Det mest typiske religiøse byggverk i Laos, som i andre buddhistiske land i Sørøst-Asia, er stupaen (that). Den er svært solid, bygd av murstein og er gjerne kuppelformet. Mest karakteristisk er stupaen med løkformet spir (That Luang i Ventiane). Stupaene inneholder buddhistiske relikvier, lovtekster eller aske fra avdøde. Laos' templer har gjerne tolags tak som svinger seg i elegante kurver, reist på en treramme. Takene kan også hvile på tre- eller mursøyler i et omsluttende galleri.

Det viktigste khmermonumentet i Laos er tempelet Vat Phu, bygd på en åsside med utsikt over Mekongfloden, omkring 8 km sør for Champassak, sør i landet, bygd på 600–1100-tallet.

En særegen og original arkitektur utviklet seg under Lan Xang-kongedømmet (1353–1707), men viser også innflytelse fra khmerkunst og særlig thaikunst (Ayutthaya). De eldste monumentene i Lan Xang-kongedømmet er Vat Visun (1503) med den store stupaen That Mak Mo, og Vat Xieng Thong (1561), begge i Luang Prabang. Karakteristisk for templene i nord er de enormt store takene som svinger seg over svært lave vegger (Vat Xieng Thong). I Vientiane i sør ble tempelet Vat Ho Phra Kaeo reist, med den store stupaen That Luang (1566). Karakteristisk for templene i sør er at veggene er høyere og at takene ikke er så overdimensjonerte. På 1600–1700-tallet og tidlig på 1800-tallet ble det reist få templer av betydning, men eldre bygninger ble gjenoppbygd og restaurert.

I Luang Prabang og Vientiane ble det under fransk kolonistyre (1893–1947) reist murvillaer, gjerne med okerfarget murpuss. De største har ofte terrasse, fremhevet midtparti, i noen tilfeller støttet med søyler. Kongepalasset i Luang Prabang, reist 1904–24, ble i 1976 omgjort til Nasjonalmuseum. Etter uavhengigheten ble moderne byggverk reist i byene, bl.a. Anusavari (uavhengighet)-monumentet i Vientiane, en triumfbue i betong, overlesset med dekorative motiver.

En viktig oppgave i nyere tid har vært å rekonstruere og restaurere eldre tempelarkitektur. Ved nybygging og rekonstruksjon har man ofte tatt utgangspunkt i den mest originale tempelmodellen fra nord; den med de store feiende, gjennomgående tak, som nesten når bakken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.